Å sette kjepper i hjulene for det norske næringslivet

Foto: Høyre

Tør vi virkelig å la fremtiden være avhengig av en ideologisk kamp hvor vi spiller det private opp mot det offentlige?

Vi har nettopp lagt bak oss en valgkamp hvor venstresiden gikk til valg på å bekjempe private aktører i velferden. De vant terreng, og nå ser vi resultatene av dette i flere store byer. En rekke tilbud skal rekommunaliseres. Årsaken er partifarge og ideologi. Våre velferdspenger skal «ikke gå i lommen til private aktører», blir det sagt.

Det er visst verre enn å se for seg at skattepengene våre skal gå til å finansiere en raus offentlig sektor, hvor sykefraværet og kostnadene er vesentlig høyere enn i privat sektor. Så lenge man blir kvitt «velferdsprofitørene» er visst alt godt.

Resultatet vil skylle over oss som en bølge, samtidig med at oljeinntektene avtar, vi får stadig flere eldre og det fødes stadig færre barn i landet vårt.

Ideologisk kamp

Hvem er disse «velferdsprofitørene» som snyter oss sånn?

Det er Hilde som jobber i en privat barnehage, det er Ole som jobber i det private sykehjemmet, og det er Turid som jobber i den private barnevernsinstitusjonen.

Dersom vi ser rundt oss vil vi finne folk som jobber i privat sektor mange steder. De fleste av oss jobber faktisk i det private, og bidrar til en sunn konkurranse hvor resultatet måles på kvalitet og innovasjon. Det kan være vanskelig å ramme inn det private, men vi gjør det gjennom offentlige anskaffelser og lovverk.

Det er imidlertid enda vanskeligere å ramme inn et monopol. Tør vi virkelig å la fremtiden være avhengig av en ideologisk kamp hvor vi spiller det private opp mot det offentlige? Jeg er redd at fremtidens generasjoner taper på dette.

En generasjon som skal inkluderes i et arbeidsliv som står ovenfor store omstillinger, med helt nye krav til kompetanse og innovasjon.

Helttidskultur

I den virkeligheten bruker Arbeiderpartiet all sin tid på å snakke ned norsk næringsliv. Et arbeidsliv som er helt i verdenstoppen, hvor vi er verdenskjente for vår høye tillit og vår evne til samarbeid.

Kjent for et trepartssamarbeid som har gjort Norge til det landet vi kjenner i dag. De fleste av oss jobber i hele stillinger. Selv om det er en utfordring med de som jobber deltid, både frivillig og ufrivillig.

Men også her snakker vi for mye om den enkelte som ikke får jobbe i full stilling, heller enn å sette fokus på kvaliteten.

Dersom vi skal lykkes i fremtidens velferdssamfunn er vi helt avhengige av at det organiseres i en heltidskultur.

Avhengig av varme hender 24 timer i døgnet

Privat næringsliv kan ikke organiseres etter når folk ønsker å jobbe, slik kan vi heller ikke fortsette i offentlig sektor.

Et hjerteinfarkt, et beinbrudd eller en person som trenger medisiner til faste tidspunkter er avhengig av varme hender som er der når de trenger det. Det kan være 24 timer i døgnet, hele uken gjennom.

Innleie til vikariater

Nå vil Arbeiderpartiet (Ap) igjen ramme bemanningsbransjen. De skriver at de skjønner at det i enkelte tilfeller kan være høyere aktivitet i enkelte sektorer av arbeidslivet. Derfor mener de at det kan være åpent for at bedrifter kan bedrive innleie av personer fra andre bedrifter i samme bransjer hvor de er fast ansatt.

Ap vil videre tvinge regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med tiltak som avgrenser innleie til rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundne av landsomfattende tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett.

Da saken om innleie sist ble behandlet i Stortinget var det mellom 1,5-2 % innleie, men betydelig høyere i bygg- og anleggsbransjen. Situasjonen har ikke endret seg vesentlig siden den gang, bortsett fra at vi har gjort vesentlige innstramminger, som allerede skaper utfordringer for norsk næringsliv.

Jeg undres over hvor lenge vi skal prøve å legge kjepper i hjulet for det norske næringslivet. I Norge har vi i all hovedsak anstendige lønns- og arbeidsvilkår, som et resultat av et godt partssamarbeid og den norske modellen som ligger til grunn for alt vi gjør.  Men det er de som starter disse bedriftene som tar ansettelsesrisiko, som investerer tid og kapital og som skaper disse arbeidsplassene.

Ødeleggende for norske arbeidsplasser

Politikernes fremste oppgave er å sørge for gode rammevilkår for disse verdiskaperne. En stadig omkamp om et viktig virkemiddel, som gir fleksibilitet og konkurranseevne for våre virksomheter, er ødeleggende for norsk næringsliv. Jeg vil gå så langt som å si at det vil være en katastrofe for norske arbeidsplasser og fremtidens velferd. Og den kampen kjempes nå.

Det er på tide å fremsnakke norsk næringsliv, som i all hovedsak består av private aktører. Vi må ha dem med på laget, slik at vi sammen kan skape kvalitet og innovasjon for fremtiden.

Innovasjon er taperen i ideologi-kampen

Bilde av Margret Hagerup. Bildet i bakgrunnen er av post-it-lapper på et vindu, med folk i bakgrunnen som sitter og idemyldrer rundt et stort bord.
Foto: Høyre / Getty Images

I mange år har jeg hatt barna mine i det jeg ser på som verdens beste barnehage. Vi har blitt tatt godt vare på, dialogen har vært god og jeg har vært sikker på at ungene mine har det bra og er rundt trygge voksne. Barnehagen er offentlig, noe jeg egentlig aldri har tenkt over, før debatten rundt privat velferd dukket opp. En debatt som er preget av ideologi, og mindre av det som burde bety noe, nemlig kvalitet og kapasitet.

Rundt halvparten av barnehagene i Norge er private, og alle er enige om at vi ikke hadde klart oss uten. Allikevel er det mange som nå mistenkeliggjør flere av de som driver disse private barnehagene. Ord som velferdsprofitør har satt seg fast i språket vårt, og det er vanskelig å høre ordet privat tilbyder, uten at piggene er ute hos mange. Under Arendalsuka var jeg i en debatt hvor vi hørte om tre ulike samarbeid mellom offentlige og private tilbydere innen barnehage, barnevern og sykefraværsoppfølging.

Margret Hagerup med familien sin. Bildet er tatt ovenfra og alle ligger i ring på bakken.
Margret Hagerup og familien.
Foto: Margret Hagerup privat

Flere varme hender og kloke hoder

Alle aktørene var tydelige på at samarbeid var viktig, og at også oppfølging var en vesentlig del av dette. De var også tydelige på at dette var helt nødvendig for den enkelte kommune som presenterte, for å opprettholde kvalitet og et godt tjenestetilbud. Den ene representanten fra en av kommunene sa det enkelt: «Det fungerer veldig godt. Det handler om å øke kvaliteten og det er det som teller.»  Ja, så hvorfor snakker vi ikke da mer om kvaliteten? Vi vet at vi trenger flere varme hender for å sikre fremtidenes bærekraft. Men vi trenger også kloke hoder, som skal være med og ta oss inn i fremtiden.

For samfunnet vårt går hardere tider i møte. Det blir flere eldre, og vi lever også både mer og lengre med stadig mer komplekse sykdomsbilder. Dette stiller store krav til de som skal tilby omsorg, og vi klarer ikke dette uten å kombinere innovasjon, velferdsteknologi og kompetente medarbeidere. Spørsmålet er ikke om vi trenger private velferdstilbydere, spørsmålet er hvordan vi kan løfte samarbeidet mellom de offentlige, private og ideelle høyere, og sørge for at vi får best velferd for skattepengene.

Nye initiativer skremmes bort

Fremtidens aktører innen helse og velferd må være proffentlige. Vi trenger velferdsinnovatørerene. Jeg er redd for at dagens debatt om velferdsprofitører skremmer bort nye initiativer og gjør at kvinner og menn ikke tør å satse på å gjøre velferdstjenestene bedre. Trusler om rekommunalisering er lite motiverende for de som ønsker å utvikle noe nytt. Vi risikerer at innovasjonen og skaperkraften taper til fordel for ideologi. Det må være lov å drive butikk ved å tilby oss gode tjenester innen helse og velferd i dette landet. Det er viktig at kvaliteten på veier og grøfter er bra, men det er da jammen meg like viktig at vi får god kvalitet på sykehjemmet.

For det er kvaliteten i tjenestene som teller, ikke logoen på uniformen. I Norge har vi gode tradisjoner for samarbeid mellom det offentlige og det private om å løse samfunnets utfordringer. Vi må fortsette å utvikle dette samarbeidet fremover. Samarbeid gjør en forskjell. Den forskjellen trenger vi virkelig nå.

Fremtidens velferdstjenester er proffentlige!

Et moderne NAV for de som trenger det mest


Av Margret Hagerup, stortingsrepresentant (H).

Dersom den norske velferdsstaten skal kunne ta vare på de som trenger det mest også i fremtida, må vi gjøre noen endringer allerede nå.

Et av Høyres viktigste mål er å sikre folk selvstendige og verdige liv. De som ikke kan delta i arbeidslivet må allikevel ha en anstendig inntekt.

Velferds-Norge er mer enn de enkelte ytelsene, det er summen av hva fellesskapet stiller opp med.

De ansatte hos Nav er førstelinjehjelpen i velferdsstaten vår. Vi må derfor gi dem det handlingsrommet de trenger for å gjøre en god jobb. Høyre har sammen med Venstre, FrP og KrF gjort viktige justeringer, for å gjøre NAV mer brukervennlig og styrke dialogen med næringslivet.

Verdier må skapes før de kan deles i et velferdssamfunn.

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs, og det må være et mål at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Vi skal ha et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle.

Et godt arbeidsmiljø er et viktig bidrag til både god helse og arbeidsevne. Det kan forhindre at folk faller ut av arbeidslivet. Arbeid og aktivitet kan i mange tilfeller også være bra for helsen. Flest mulig skal kunne bruke det de kan slik at arbeidsgivere får tak i den kompetansen de trenger.

Høy sysselsetting bidrar til å finansiere velferdsordningene, og gir mulighet til å perfeksjonere velferdssamfunnet. Det betyr mye for folk å ha jobb der det er mulighet for personlig utvikling, stabil inntekt og det å kunne delta på en sosial arena.

Velferdsstaten skal være mye for de som trenger den mest, og da må den være litt mindre for oss andre med færre behov.

Generasjonene etter oss må også sikres en velferdsstat å kunne lene seg på ved behov.

En viktig del av endringene i Nav handler om hvordan brukere kan kontakte NAV gjennom ulike kanaler som telefon, via internett eller ved oppmøte på kontorene. Brukerne må få best mulig service i riktig kanal på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Gjennom flere og bedre tjenester på nav.no øker bruken, og andelen ad hoc-henvendelser på NAV-kontorene og på telefon går ned. I sommer hadde jeg selv praksis på mitt lokale Nav-kontor. Der hadde de kommet langt i digitaliseringen, og de ansatte der kunne melde om bedre tid til oppfølging av de vanskeligste sakene. De opplevde at endringen hadde blitt tatt godt imot av brukerne. Det er fremdeles dager med åpen kontortid, men de opplever i mye mindre grad at folk har behov for å oppsøke kontoret.

NAV-kontorenes hovedoppgave er å få flest mulig i arbeid og aktivitet, slik at en kan klare seg selv økonomisk. Da er det bra at mer av veiledernes tid brukes til bedre oppfølging av de som trenger det. Men NAV skal verken stenge ute eller avvise folk. Den enkelte skal få hjelp til å løse sine behov på den enkleste og best mulige måten.

Det er også viktig med tett og individuell oppfølging og et godt samarbeid med lokalt næringsliv for å lykkes med å få folk i jobb. NAV skal få større fleksibilitet til å velge om avklarings- og oppfølgingstjenestene skal gjøres av dem selv, eller kjøpes fra andre.

Det styrker NAVs kapasitet til å drive arbeidsrettet oppfølging og bringer dem tettere på næringslivet. Erfaringer viser at de har fått bedre kontakt med arbeidsgiverne, fått bedre oversikt over jobbmarkedet og større kunnskap om behovene hos arbeidsgiverne.

Folk som kommer til NAV-kontoret har høyst forskjellige behov. Det er derfor viktig å tilby riktige løsninger basert på reelle behov. Moderniseringen av NAV må fortsette. Digitaliseringen bidrar til at hverdagen blir enklere for de ansatte, samtidig som opplevelsen blir bedre for brukerne.

Slik blir velferdsstaten bedre for de som trenger den mest.

(Innlegget ble opprinnelig publisert på verdidebatt.no. )