Forventer vi for lite av gutta i skolen?

Bilde av stortingsrepresentant, Mathilde Tybring-Gjedde. I bakgrunnen er det bilde av en gutt som lener hodet på hendene over en arbeidsbok. I bakgrunnen ser vi andre barn som skriver.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Før sommeren møtte jeg tøffe 18 år gamle Daniel Lie. Han slet med dysleksi og talevansker, og ble tatt ut av klasserommet for å få spesialundervisning fra tredje klasse på barneskolen. Han husker fremdeles at han ble sittende å spille yatzy i mattetimene rett før mattetentamen. «De mente det nok godt,» sa han. Men han møtte en skole som hadde for lave forventninger til ham, hva han kunne lære og hva han kunne bli.

Skjermdump av en nettsak i VG, hvor tittelen er «Daniel (18) fikk spesialundervisning - følte seg stemplet og undervurdert». Det er bilde av Daniel Lie som står foran Stortinget.
Skjermdump fra nettsaken om Daniel Lie, fra vg.no.

Han er ikke alene.

Guttenes oppførsel blir gjennomgående vurdert som mer negativ enn jentenes oppførsel i skolen og barnehagen. Allerede i 5. klasse oppfatter lærerne jenter som mer skoleflinke enn gutter og det påvirker guttenes selvbilde i 6. klasse. Er du en 15 år gammel norsk gutt er sjansen stor for at du har mye lavere forventninger til din fremtidige utdanning enn nabojenta.

Samtidig er 70 % av de som får vedtak om spesialundervisning gutter. Av de som har spesialundervisning, får over dobbelt så mange gutter som jenter oppfølging av en ufaglært assistent. Flere rapporter viser at disse barna føler seg isolert på skolen og har lav tro på egen mestring.

Jeg er veldig glad for at Høyre i regjering har satt et viktig søkelys på kjønnsforskjeller i skolen, og at vi diskuterer mange nye tiltak for hvordan vi skal løfte de elevene som trenger det mest.

Urovekkende tall

Det er slutt på den tiden gutta kunne reise til sjøs den dagen de fylte 16 år, eller ta seg en ufaglært jobb i lokalbedriften. Nettopp derfor er det urovekkende at mange flere gutter har svakere karakterer fra ungdomsskolen og dropper ut av videregående skole, enn jentene. Det går ikke an å bortforklare slike tall med at skolens samfunnsoppdrag er bredere enn fagene. Skolens ansvar er også å gi elevene de verktøyene de trenger for å mestre resten av livet, og hindre utenforskap.

Det er ingen tvil om at vi trenger en skole som også tilpasser seg gutta, og gjør det mulig å lære på varierte og praktiske måter. Det kan for eksempel være at gutta har godt av kortere undervisningsøkter, tydelig struktur og klasseledelse, mer fysisk aktivitet og utprøving av ny teknologi i undervisningen.

Mer læring gir ikke mindre trivsel

Samtidig blir jeg bekymret når flere i skole-Norge velger å tegne en motsetning mellom fokus på grunnleggende ferdigheter, og en god skolehverdag som gir mestring for guttene. Etter å ha besøkt mange skoler og snakket med lærere, rektorer, elever og foreldre, er det nemlig en ting som er klart: Fokus på læring i skolen trenger ikke å bety at elevene trives mindre eller er mer stressa. Snarere tvert imot. Gutta gjør det for eksempel nesten like godt som jentene i matematikk, og matematikk er et av de fagene mange gutter gleder seg til.

Sannheten er at barn er robuste og får til mer enn vi tror. Og de er motiverte for å lære! De har stjerner i øynene når de begynner på skolene. Det er ofte vi voksne som setter begrensningene for deres utvikling, ikke barna selv.

Dette greier du!

Høye og realistiske forventninger til elevene er avgjørende for elevenes læring. Alle barn trenger å få tydelige tilbakemeldinger og oppleve framgang. De trenger å høre at voksne har ambisjoner for deres mestring, og at de tror «at dette greier du»! Samtidig som det er helt vanlig og fint å gjøre feil.

Skal vi hjelpe gutta i skolen, må vi ha et bredere normalitetsbegrep. Vi må ha en felles holdning om at alle barn kan mestre fagene uten å miste læringsgleden, og at det er vår plikt å skape et inkluderende fellesskap i klasserommet, variere undervisningen og skape autentiske mestringsøyeblikk – også for de rastløse gutta.

Vi må ikke senke våre ambisjoner for at gutta kan og skal lære. Mye tyder nettopp på at det er lave ambisjoner som er problemet.

Det betyr noe hvem som styrer i kommunen du bor i

previous arrow
next arrow
Slider


Av damene i bloggkollektivet #dethunsa

Ofte får vi høre at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer i kommunen. Man får det samme uansett. Vi er ikke enig. Høstens lokalvalg handler om det som står oss nærmest. Det handler om hverdagen vår. At vi har trygge barnehager med rom for både glede og mestring. Barna i nabolaget skal gå på trygge skoleveier og ikke oppleve mobbing. Skolen skal være et sted for læring.

Valget handler også om ting vi kanskje tar for gitt. Nemlig at vi har rent vann i springen, frisk og ren luft i kommunen, at bussen går, en fastlege som kan hjelpe oss når vi er syke og at søppelbøttene våre blir tømt.

En god start på livet

I barnehagen vil vi gi de små barna i kommunene en god start på livet. Derfor må vi være trygge på at alle barnehageansatte tidlig identifiserer utsatte barn. De må gjenkjenne tegn på omsorgssvikt så tidlig som mulig. Og selvfølgelig gjøre noe med det. Alle barn i Norge skal ha en trygg oppvekst uten vold, seksuelle krenkelser og overgrep.

Det er vår oppgave å hjelpe barn når utfordringene oppstår. Allerede i barnehagen må vi støtte barna som ikke behersker språket vårt godt nok. De skal få hjelp før skolestart slik at de har alle forutsetninger for å mestre tiden på skolebenken.

Kunnskap og mestring i skolen

Vår oppgave er å skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesser og innsats som avgjør. Ikke om eleven er gutt eller jente, om foreldrene er født i Somalia eller Norge, eller om foreldrene har kort eller lang utdanning. En god skole er det viktigste middelet vi har i kampen mot utenforskap og sosiale forskjeller.

Grønne valg

Valget til høsten handler også om å ta grønne valg. Lokalpolitikerne våre tenker på dette når de kjøper busser, gravemaskiner, biler til vaktmestere og hjemmetjeneste. Vi mener at hele befolkningen skal få ta del i kommunenes klima og miljøsatsinger. Allerede i barnehagen skal de små innbyggerne lære å ta grønne valg. Vi vil ha klimakloke kommuner.

Faste og hele stillinger gir forutsigbarhet

Vi ønsker oss jobber til alle. Ingen som vil inn i arbeidslivet skal stå utenfor. For vårt parti er det viktig å bekjempe ufrivillig deltid.

Kvalitet og valgfrihet i omsorgen

Retten til å bestemme over eget liv skal gjelde uansett hvor gammel du er. Høyre vil derfor legge til for at eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som skal utføre de tjenestene de trenger for å få hjelp i hverdagen. Det er en trygghet å vite at foreldrene eller besteforeldrene dine er i trygge hender.

Si din mening!

Valget til høsten gir deg en mulighet til å påvirke lokalsamfunnet ditt. Lokalvalget handler om det som står oss aller nærmest. Bruk stemmeretten 9. september – både ved kommune og fylkestingsvalget. Benytt gjerne muligheten til å sette kryss ved personer du tror vil kunne representere deg. Godt valg!

Ingen elever er «digitalt innfødte.» Det er en myte


Av Mathilde Tybring-Gjedde. 

Å spille spill på en iPad før man har lært å gå, er ikke det samme som å forstå algoritmisk tenkning.

«Digitale ferdigheter» forstås for snevert i dagens skole. Dersom vi skal lykkes med digitaliseringen, må vi ikke bare fornye læreplanene. Vi må fornye våre ambisjoner for elevenes digitale kompetanse.

Digital underholdning

Det finnes ingen generasjon som er født med digital kompetanse. Å spille spill på en iPad før man har lært å gå, er ikke det samme som å forstå algoritmisk tenkning eller anvende teknologien til å løse konkrete problemstillinger i arbeids- eller samfunnsliv. Snarere tvert i mot.

For mange elever er digitale verktøy først og fremst brukt til underholdning og kommunikasjon i fritiden. Mange i næringslivet forteller at de møter unge som overrapporterer egen digital kompetanse, og lærere bruker mye energi på å hjelpe elevene til å avvenne uvaner og unngå digitale distraksjoner i undervisningen.

PC i undervisningen

Da digitale ferdigheter ble innført som en grunnleggende ferdighet gjennom Kunnskapsløftet i 2006, ble det på en del skoler ansett å være en blanko fullmakt for elevene til å ha konstant tilgang til en PC i undervisningen. Digitale ferdigheter ble da ensbetydende med å gi opplæring i tekstbehandling, regneark og noe videoredigering.

Fagfornyelsen

Da jeg begynte på videregående skole i 2008 ble for eksempel en murstein av en PC satt på pulten foran oss. Læreren underviste med en powerpointpresentasjon i naturfagstimen, mens vi satt bak en PC og «noterte» i et Word-dokument. Av og til, eller ganske ofte, sjekket vi Facebook og nettaviser i stedet.

Nå er regjeringen i gang med Fagfornyelsen; en fornyelse av alle læreplaner i alle fag. Et av målene med fagfornyelsen er å slanke antall kompetansemål og skape mer rom for variert og praktisk undervisning. De nye læreplanene skal gi elever og lærere mer tid til å gå i dybden, og elevene skal i større grad forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner. For Høyre er det viktig at vi bruker denne muligheten til å fornye skolens forståelse av «digitale ferdigheter.»

Kort fortalt, skolen må både lære elever digital livskompetanse og digital arbeidslivskompetanse.

Fordypning og konsentrasjonsevne

I Fagfornyelsen skal teknologi og algoritmisk tenking inn i skolens læreplaner, og valgfag i koding blir en permanent ordning fra 2019. Men tekniske ferdigheter er ikke tilstrekkelig for å skape digitalt bevisste elever. Digitalisering som tematikk kan derfor ikke bare være en del av et matematikk- eller IT-fag for særlig interesserte elever.

Det må inkluderes tverrfaglig, og særlig i samfunnsfag. Skolen må gi elever verktøy til å motstå de negative individuelle og samfunnsmessige sidene ved digitalisering. Enten det er personvernsutfordringer, digital mobbing, digitale distraksjoner fra sosiale medier, eller det raske informasjonstempoet som bidrar til å svekke vår fordypningsevne og konsentrasjonsevne.

Kildekritikk er helt avgjørende

Når fakta ikke lenger hentes fra en kvalitetssikret lærebok, men gjennom et googlesøk, må for eksempel kravene til kildekritikk bli vesentlig skjerpet. Det vil være helt avgjørende at elever får en digital dømmekraft som gjør det mulig for dem å identifisere falske nyheter og bekjempe en fragmentert offentlighet med ulike ekkokammer.

Samtidig er det viktig at også fremtidens generasjoner klarer å lese lengre tekster og skjønnlitteratur, uten å falle for lettvinte distraksjoner. De må bruke tid og hjernekraft til å reflektere over spørsmål før man trykker på et tastatur og får et svar med to streker under. Det kan godt være fast kunnskap får mindre betydning i et mer digitalisert samfunn, men evnen til å tenke kreativt, kritisk og anvende kunnskap blir viktigere enn før. Det krever også en stor dose fordypningsevne.

Lærerne må få kompetanse

En slik ny forståelse av «digitale ferdigheter» gir klare føringer for skolen, og bør motivere hele skoleverket til å utvikle det pedagogiske repertoaret. Det må også føre til at lærere får et mer bevisst forhold til når og hvordan digitale verktøy brukes i undervisningen. Det er for eksempel ikke bakstreversk å sette begrensninger og klare rammer for hvordan digitale verktøy skal brukes av elevene i timene, enten det er mobiler eller PC. Snarere tvert i mot.

Skal vi lykkes med en fornyelse av skolens innhold, må lærerne i faglig fellesskap få tid, motivasjon og kompetanse til å ta i bruk digitale verktøy på en god måte i undervisningen for å styrke elevenes læring. Det må bli slutt på at kommuner først går til innkjøp av iPad til alle elever, og deretter kommer på at de kanskje bør snakke med lærerne.

Må tenke nytt

Skolen skal forberede elever for et liv i et gjennomdigitalisert samfunn. Dette revitaliserer skolens dannelsesoppdrag, og betyr at vi må tenke nytt om læreplaner, pedagogikk og bruk av digitale verktøy for å fremme læring.

«Digitale ferdigheter» er en grunnleggende ferdighet som alle elever skal lære, og det omfatter mye mer enn evnen til å håndtere tekniske duppeditter.

(Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv. )