Å sette kjepper i hjulene for det norske næringslivet

Foto: Høyre

Tør vi virkelig å la fremtiden være avhengig av en ideologisk kamp hvor vi spiller det private opp mot det offentlige?

Vi har nettopp lagt bak oss en valgkamp hvor venstresiden gikk til valg på å bekjempe private aktører i velferden. De vant terreng, og nå ser vi resultatene av dette i flere store byer. En rekke tilbud skal rekommunaliseres. Årsaken er partifarge og ideologi. Våre velferdspenger skal «ikke gå i lommen til private aktører», blir det sagt.

Det er visst verre enn å se for seg at skattepengene våre skal gå til å finansiere en raus offentlig sektor, hvor sykefraværet og kostnadene er vesentlig høyere enn i privat sektor. Så lenge man blir kvitt «velferdsprofitørene» er visst alt godt.

Resultatet vil skylle over oss som en bølge, samtidig med at oljeinntektene avtar, vi får stadig flere eldre og det fødes stadig færre barn i landet vårt.

Ideologisk kamp

Hvem er disse «velferdsprofitørene» som snyter oss sånn?

Det er Hilde som jobber i en privat barnehage, det er Ole som jobber i det private sykehjemmet, og det er Turid som jobber i den private barnevernsinstitusjonen.

Dersom vi ser rundt oss vil vi finne folk som jobber i privat sektor mange steder. De fleste av oss jobber faktisk i det private, og bidrar til en sunn konkurranse hvor resultatet måles på kvalitet og innovasjon. Det kan være vanskelig å ramme inn det private, men vi gjør det gjennom offentlige anskaffelser og lovverk.

Det er imidlertid enda vanskeligere å ramme inn et monopol. Tør vi virkelig å la fremtiden være avhengig av en ideologisk kamp hvor vi spiller det private opp mot det offentlige? Jeg er redd at fremtidens generasjoner taper på dette.

En generasjon som skal inkluderes i et arbeidsliv som står ovenfor store omstillinger, med helt nye krav til kompetanse og innovasjon.

Helttidskultur

I den virkeligheten bruker Arbeiderpartiet all sin tid på å snakke ned norsk næringsliv. Et arbeidsliv som er helt i verdenstoppen, hvor vi er verdenskjente for vår høye tillit og vår evne til samarbeid.

Kjent for et trepartssamarbeid som har gjort Norge til det landet vi kjenner i dag. De fleste av oss jobber i hele stillinger. Selv om det er en utfordring med de som jobber deltid, både frivillig og ufrivillig.

Men også her snakker vi for mye om den enkelte som ikke får jobbe i full stilling, heller enn å sette fokus på kvaliteten.

Dersom vi skal lykkes i fremtidens velferdssamfunn er vi helt avhengige av at det organiseres i en heltidskultur.

Avhengig av varme hender 24 timer i døgnet

Privat næringsliv kan ikke organiseres etter når folk ønsker å jobbe, slik kan vi heller ikke fortsette i offentlig sektor.

Et hjerteinfarkt, et beinbrudd eller en person som trenger medisiner til faste tidspunkter er avhengig av varme hender som er der når de trenger det. Det kan være 24 timer i døgnet, hele uken gjennom.

Innleie til vikariater

Nå vil Arbeiderpartiet (Ap) igjen ramme bemanningsbransjen. De skriver at de skjønner at det i enkelte tilfeller kan være høyere aktivitet i enkelte sektorer av arbeidslivet. Derfor mener de at det kan være åpent for at bedrifter kan bedrive innleie av personer fra andre bedrifter i samme bransjer hvor de er fast ansatt.

Ap vil videre tvinge regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med tiltak som avgrenser innleie til rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundne av landsomfattende tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett.

Da saken om innleie sist ble behandlet i Stortinget var det mellom 1,5-2 % innleie, men betydelig høyere i bygg- og anleggsbransjen. Situasjonen har ikke endret seg vesentlig siden den gang, bortsett fra at vi har gjort vesentlige innstramminger, som allerede skaper utfordringer for norsk næringsliv.

Jeg undres over hvor lenge vi skal prøve å legge kjepper i hjulet for det norske næringslivet. I Norge har vi i all hovedsak anstendige lønns- og arbeidsvilkår, som et resultat av et godt partssamarbeid og den norske modellen som ligger til grunn for alt vi gjør.  Men det er de som starter disse bedriftene som tar ansettelsesrisiko, som investerer tid og kapital og som skaper disse arbeidsplassene.

Ødeleggende for norske arbeidsplasser

Politikernes fremste oppgave er å sørge for gode rammevilkår for disse verdiskaperne. En stadig omkamp om et viktig virkemiddel, som gir fleksibilitet og konkurranseevne for våre virksomheter, er ødeleggende for norsk næringsliv. Jeg vil gå så langt som å si at det vil være en katastrofe for norske arbeidsplasser og fremtidens velferd. Og den kampen kjempes nå.

Det er på tide å fremsnakke norsk næringsliv, som i all hovedsak består av private aktører. Vi må ha dem med på laget, slik at vi sammen kan skape kvalitet og innovasjon for fremtiden.