Stillstand krever rutiner og mindre grubling

I dag gikk jeg tur med hunden. Det var egentlig for å lufte ungene og meg selv. Det merkes på både kropp og sjel å være i karantene i eget hjem, med ansvar for å fylle dagene med innhold fra morgen til kveld. Det kan fort gå en kule varmt, og det gjelder å holde seg i aktivitet.

Vi er plutselig havnet i en absurd situasjon. Den er alvorlig. Den har store konsekvenser for mange.

Nå sitter store deler av Norges befolkning hjemme i sofaen. Vi er mange som har havnet på utsiden, med beskjed om å holde oss mest mulig innendørs. Vi er snart kommet midtveis i uken. Det blir ikke mange av oss som får kjenne på følelsen av helg, når fredagen kommer. Flere av oss er allerede godt ute i første ferieuke, med alt det fører med seg. Men denne gangen skal vi balansere lekser, skolearbeid og hjemmekontor i tillegg.

«Dette blir det mange skilsmisser av», sa jeg til min mann i går kveld, mens jeg prøvde å puste med magen.

Jeg visste at morgendagen ville bli tøff. Jeg skal ærlig innrømme at å hjelpe tre gutter i 3., 4. og 5. klasse med skolearbeidet, samtidig som man har et barnehagebarn som trenger hjelp og oppmerksomhet, er i tøffeste laget. Samtidig bør jeg være glad for at det holder meg i aktivitet i disse tider. Struktur i hverdagen har aldri vært viktigere.

I mitt virke som politiker i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har jeg truffet mange som har vært utenfor arbeidslivet. De kan fortelle om gleden ved å kunne ta helg, når de endelig har kommet seg i jobb, eller aktivitet. Ungdom som har vært utenfor har mistet gnisten, dager som glir inn i hverandre uten struktur gjør noe med oss. Det er ikke lenger skille mellom hverdag og helg.

Aktivitet og fellesskap er viktig for oss.

Gjennom fire svangerskapspermisjoner har jeg kjent på følelsen av å havne litt for godt inn i sofamodus med joggebuksene på. Det er fort at man mister strukturen i hverdagen, når man skal styre dette selv. Det kan være en dørstokkmil å komme seg på trening. Man får ofte mer tid til å gruble, både på godt og på vondt. En venninne av meg sendte klagemail til Q-meieriene under en av sine svangerskapspermisjoner. Årsak? Irritasjon over formen på Skyr-begrene. «Jeg hadde jo aldri gjort dette, dersom jeg var på jobb», sa vedkommende, lett beskjemmet når vi snakket om dette. Opp gjennom årene har jeg hørt mange lignende historier. Det gjør noe med oss når vi ikke får være aktive nok. Man grubler ofte mer.

Denne uken skulle min mann og jeg ha vært på foredrag med lege, Ingvard Wilhelmsen, som driver hypokonderklinikken. Han har et foredrag som heter «Sjef i eget liv», som handler om våre holdninger og hva vi bruker livet til og hvordan vi forholder oss til dette. Vi hadde gledet oss stort, da dette er en mann som virkelig kan bringe litt perspektiver og selvransakelse inn i livet. «Jeg får ikke trent så mye som jeg vil,» sa en pasient til Wilhelmsen. «Jo, det gjør du», repliserte Wilhelmsen, «det er akkurat det som er problemet».

Vi kunne virkelig trengt flere slike budskap i disse dager.

Det er mange som nå sitter hjemme med helt andre oppgaver enn vanlig. Andre er tatt ut av sin daglige aktivitet og har ikke alternativer. Det fører til kjedsomhet, ensomhet og tankespinn. Næring etter næring stenges ned, og det er ikke lenger så lett å besøke psykologen sin. Jeg ser allikevel til min glede at flere møtes på digitale flater. Kanskje burde vi i større grad få flere digitale psykologer. I disse dager er det flere som trenger det mer enn vanlig. Det kan være godt å ha noen å snakke med. Familie og venner betyr mye, men kollegaer betyr også mer enn vi tror. Det merkes i disse tider.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg fikk se Ingvar Wilhelmsen på tv-skjermen nå. I beste sendetid.

Vi trenger hjernetrimmen, og vi trenger å se oss selv gjennom andre.

På radioen i dag hørte jeg intervju med psykolog Peder Kjøs. Han understrekte betydningen av å opprettholde struktur gjennom disse dagene. Ha faste rutiner, stå opp til vanlig til og unngå å havne i joggebuksene var budskapet. Jeg kikket ned på joggebuksen, og konstaterte at jeg ikke var helt klar for trening enda. Men resten av uken skal jeg finne både tid og struktur til å gjøre dette.

For det er viktig at vi finner en struktur i hverdagen nå, på tross av unntakstilstand. I morgen skal jeg derfor dusje og kle meg som om jeg skulle på jobb. Jeg skal sørge for faste måltider, og jeg skal finne tid til både frisk luft og litt trening. Det er de små tingene i livet som blir viktige å holde fast ved nå.

Og vi kan gjøre det sammen, hver for oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *