Bruk stemmeretten din!

Bilde av Tone Wilhelmsen Trøen. Bildet i bakgrunnen er nærbilde av folk som er ved valgurna.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Gjesteinnlegg av Tone W. Trøen, Stortingspresident (H) 

«Nei, i år gidder jeg ikke å stemme» sa en mann til meg da jeg var på husbesøk for å treffe velgere. «Det er ikke noe vits for jeg føler ikke dere hører på folket uansett», fortsatte han. Jeg forsøkte å si litt om folkestyret og demokratiet. Verdien av å ha mulighet til å stemme. At hver enkelt stemme betyr noe. Dessverre kom jeg nok til kort denne kvelden. Jeg ruslet slukøret videre, mens jeg tenkte på stemmerettshistorien vår.  

Retten til å stemme er vunnet frem seier for seier, kamp for kamp. Med modige enkeltmenneskers innsats for rettferdighet og innflytelse. For 100 år siden endret Stortinget Grunnloven, slik at de som mottok fattigstøtte også fikk stemme. En av dem var enken og seksbarnsmoren, Karoline Emilie Larsen. Hun fikk ikke lov til å stemme ved lokalvalget i Oslo i 1916 fordi hun hadde fått hjelp til barna, fra fattigkassa da hun var innlagt på sykehus i 14 dager. 

Vaskekona Karoline lot seg ikke kue av strenge valgfunksjonærer. Eller av krysset ved navnet i manntallslisten som fratok henne stemmeretten. Hun klaget, hele veien til Stortingets fullmaktskomite. Hennes og noen andre kvinners klager var blant de klagene som tilslutt bidro til at Stortinget fjernet ekskluderingsparagrafen. Først da ble det stemmerett for alle, uavhengig av den enkeltes økonomiske eller sosiale status. 

100 år senere opplever vi at valgdeltakelsen er skremmende lav. Ikke fordi noen er ekskludert fra å stemme, men fordi mange synes det er uvesentlig eller uviktig å gjøre det.. Ved forrige lokalvalg brukte kun 60,2 prosent stemmeretten sin. Jeg skulle ønske det var mye høyere. 

Bruk stemmen din!

Vårt demokratis fremtid avhenger av at vi alle tar del og bruker stemmen vår. Vi folkevalgte må forvalte den tilliten vi har fått slik at velgerne kjenner seg igjen i oss. Det er vårt ansvar å gjøre politikken relevant slik at det oppleves viktig å stemme ved valg. Det er vår plikt at velgeren jeg møtte føler at de politiske løsningene partiene presenterer betyr noe for ham. Samtidig må vi også forvente at alle som mener noe, også har en mening den 9. september. Politikk er jo rett og slett gangveien som gir datteren din en trygg skolevei. Måltidet som oldemor får på sykehjemmet, og innsatsen vi gjør for å redde en klode som trues av forurensing.  

Ved dette valget kan du bestemme hvilke personer og partier du mener har de beste løsningene for din hverdag i ditt lokalsamfunn. Du kan ikke forvente å være enig i alt partiet har i sitt program. Men jeg håper du finner ett parti som du gir din stemme til. Slik er du med å påvirke. Du lar ikke andre bestemme for deg. 

Det er denne viktige retten til å påvirke, Karoline Emilie Larsen kjempet for. Vi står på skuldrene til de modige og kampvillige folkene som gjorde Norge til et fullt ut folkestyrt demokrati. Jeg skulle ønske at vi alle følte det sto like mye på spill. Akkurat som enken Karoline, da hun insisterte på å få avlegge sin stemme til de strenge valgfunksjonærene i valglokalet i 1916.  Vi har en plikt til å hedre henne og de som har brøytet vei for oss. Den plikten er en rettighet gitt oss alle. Retten til å stemme ved valg. Gjør det!  

Fastelavenssøndag er mer enn boller med krem og melisdryss

Fastelavensris finansierer forskning på kvinnehelse.

Gjesteinnlegg av Tone W. Trøen, Stortingspresident (H) og medlem av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Fastelaven er en av merkedatoene for Norske Kvinners Sanitetsforening. I generasjoner har de plukket og etterpå pyntet bjørkeris med fargerike fjær. Salget av fastelavensris finansierer livsviktig forskning på kvinnehelse hvert år. N.K.S. forvalter årlig mellom 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelseutfordringer.

Som datter av en trofast sanitetskvinne har jeg et nostalgisk forhold til salget av fastelavnsris. Men det er ikke nostalgi som preger N.K.S. Den er en tidsaktuell forening som også jobber aktivt mot kroppspress, mot vold mot kvinner, bedre integrering og reell likestilling.

Norske Kvinners Sanitetsforening har 41.000 medlemmer. De står på skuldrene til sine formødre og bærer videre den stolte arven det er å være del av en organisasjon som er til for andre. Til alle tider har Sanitetskvinnene spurt seg hvem som trenger dem mest. De har gjort og gjør en formidabel innsats for vårt velferdssamfunn. De har utdannet sykepleiere, de har bidratt til forskning og kunnskapsutvikling.

Deres innsats har hele tiden tilpasset seg nye tiders folkehelseutfordringer. De har satt bekjempelse av tuberkulose og kreft på dagsorden. N.K.S. har løftet revmatisme og benskjørhet som viktige kvinnehelseutfordringer. I dag belyser de tabuer som rammer kvinner. Sanitetsforeningen gjøre en uvurderlig jobb i arbeidet med å bringe mer kunnskap og forståelse for dette. Plager knyttet til overgangsalder, menstruasjon, vulvasykdommer og fødselsdepresjon er tema som får mer oppmerksomhet på grunn av nettopp N.K.S.

Sanitetskvinnenes mål har hele tiden vært; der det offentliges innsats ikke strekker til, setter sanitetskvinnene ressursene inn – både lokalt og nasjonalt. Milliardverdier er overført til samfunnet gjennom sanitetskvinnenes frivillige innsats.

Kos deg med hveteboller med krem på søndag. Også synes jeg du skal gi deg selv og noen du er glad i en bukett eller tre med fargerike fjær i helgen.

Ha en fin fastelavenshelg!