Når voldtekt blir våpen

Anonymisert kvinne foran vindu.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Hele verden snakker nå om seksuelle overgrep, at det skjer i hjemmet, på arbeidsplassen og ellers i samfunnet. Men det er også et mektig våpen i krig og konflikt.

Av: Guro Angell Gimse, fungerende leder i Høyres kvinneforum

Vi må snakke om seksuelle overgrep som skjer her hjemme, men også det som skjer utenfor landets grenser. 19. juni er den internasjonale dagen mot seksuell vold i konflikt. Dagen markeres for å stoppe bruk av seksuell vold i konflikt og hedre ofrene for slike overgrep.

Voldtekt er et mektig våpen i krig. Det brukes mot fienden for å terrorisere og kontrollere samfunn. Kvinner og jenter er blitt bortført som sex-slaver, og brukes også som «belønning» for soldater. Det blir brukt som tortur, og i noen tilfeller for å bevisst spre HIV.

UNICEF melder at i løpet av ett år fikk 4,6 millioner jenter, gutter og kvinner traumehjelp og medisinsk behandling etter å ha vært utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold. De rapportere også om at hele tre av fire kvinner i Kongo har opplevd seksuell vold.

Skammen og skylden som påføres ofrene ødelegger samfunn innenfra. Tausheten fra alle som vet, forsterker skammen, og bidrar til at ofrene blir sittende alene uten tilgang til hjelp. Overgrepene har også store medisinske konsekvenser.

Fjorårets Nobels fredspris gikk til Irakiske Nadia Murad, som ble holdt i IS-fangenskap, og den kongolesiske legen Denis Mukwege. Fredsprisvinnerne er viktige bidragsytere i å rette oppmerksomhet mot bekjempelsen av krigsforbrytelser og seksualisert vold i krig og konflikter.

Midler til kampen

«Voldtekt er et våpen i krig, med ødeleggende konsekvenser. Vi kan ikke lenger stå og se på. Det er tid for handling» sa statsminister Erna Solberg i sin åpningstale på konferansen «Ending Sexual and Gender-Based Violence in Humanitarian Crises». Statsministeren og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) offentliggjorde under denne konferansen at Norge gir én milliard kroner til kampen mot seksuell vold i krig og konflikt.

Dette er sårt trengte midler. Det er masse å ta tak i. Vi må bli bedre på forebygging. Ofrene må få tilgang på bedre hjelp. Det er også viktig at flere straffes for overgrepene.

Barn av krigen

Seksuell vold i krig fører også til graviditet og fødsler. Barn av krigen er et lite omtalt tema både i menneskerettighetssammenheng og når en diskuterer løsninger for fred og sikkerhet i FN. Derfor er dette tema for årets dag.

Barna og kvinnene skal få slippe å bære skammen over en brutalitet og ondskap som nesten mangler sidestykke. Ved at vi snakker høyt om at dette er en urett de ikke er skyld i og fortsetter å snakke om dette, så kan vi utgjøre en forskjell.

Æ e itj fornærma, æ e forbanna!

Gjesteinnlegg av nestleder i Høyres kvinneforum, Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant.

Det har skjedd mye med samfunnets syn på vold mot kvinner de siste 20 årene. Dette er ikke lenger den enkelte families problem alene. Det er et samfunnsproblem som det snakkes mye og lenge om i mange fora. Det å snakke om vold mot kvinner og gi temaet oppmerksomhet bidrar til å fjerne tausheten, skammen og skylden som kanskje er den verste skrammen et voldsoffer påføres.

At et regjeringsoppnevnt utvalg i 2005 valgte å kalle sin rapport om fornærmedes møte med straffesakskjeden: «Æ e itj fornærma, æ e forbanna», viste en sårt tiltrengt anerkjennelse av voldsofferets rett til å ta til motmæle mot både gjerningspersonens vold og et system som har hatt stort gjerningspersonfokus.

Utstrakt fokus på offeret

Siden den gang er mange praktiske tiltak innført for å bedre situasjonen til voldsutsatte og deres pårørende i møte med både straffesakskjeden og hjelpeapparat i Norge.

Fra det å ha fokus på gjerningspersonen i straffesakskjeden, har man nå et utstrakt fokus på offeret. Fra å snakke om husbråk når politiet rykker ut til hjemmene, snakkes det nå om politiets anmeldelsesplikt (offentlig påtale).

Avvergeplikt

Fra det å se gjennom fingrene på kvinner og barn som utsettes for vold skal det nå handles. Dersom du vet at en kvinne eller barn utsettes for gjentatt psykisk og fysisk vold, har du en avvergeplikt. Det vil si at du skal melde fra til politi eller barnevern.

Hensynet til å verne om liv og helse vil i disse tilfellene veie tyngre og går foran en eventuell taushetsplikt du måtte ha som fagperson, men avvergeplikten gjelder oss alle uavhengig av stilling. Å unnlate å avverge er straffbart med bot eller fengsel inntil 1 år.

Økt åpenhet
Det har vært en voldsom økning av anmeldelser av voldtektssaker, familievoldssaker og overgrepssaker de siste 3-4 årene. Kripos mener at det er grunn til å tro at økt åpenhet omkring temaet med blant annet ulike former for kampanjer gjør at flere velger å anmelde. Vi vet det har vært en utfordring for politiet å holde tritt med denne økningen. Justisminister Tor Mikkel Wara har vært klar på at dette er et område som må prioriteres hos politiet.

Handlingsplan
Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner står høyt på agendaen til regjeringen Solberg. En handlingsplan mot voldtekt er på trappene. Det satses nå nesten én milliard på opptrappingsplan mot vold og overgrep. Barnehusene er styrket betraktelig og det er etablert støttesenter for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter. Dette er et felt vi må følge godt med på i årene som kommer.

Vi skal fortsette å jobbe for at politi og hjelpeapparat skal bidra til å styrke og myndiggjøre den voldsutsatte. Det skal være lov å være forbanna.