Verden og vi er i våre hender

Foto: NHO

Nytt år, nye regjeringsforhandlinger, ny NHO-konferanse og samme utfordring:

Verden er i endring.

NHOs årskonferanse markerer starten på et nytt år og setter agendaen. Dette året varmet jeg opp ved å delta på ILO-konferansen dagen før, hvor 100 år ble markert. Direktør i ILO, Guy Ryder, trakk frem Norge som et foregangsland i ILO-sammenheng.

Vi hadde den første kvinnen som deltok på en internasjonal ILO-konferanse allerede tidlig i ILOs historie. I dag har vi Kristin Skogen Lund som deltar, som en av 27 kommisjonærer, for å snakke om The Future of Works.

Ryder trakk fram pragmatisme, dyktige aktører, villigheten til kompromisser og tillit som viktige kjennetegn ved norsk arbeidsliv og den norske modellen. Dere må fortsette å være rett frem var den klare meldingen. Norge har høy tillit når det kommer til arbeidsliv.

Tillit var også et sentralt ord på NHOs årskonferanse.

Begge steder snakket man om viktigheten av europeisk og internasjonalt samarbeid, og betydningen av trepartssamarbeidet. Hovedbudskapet var at vi må samarbeide mer, og ikke mindre. Og vi trenger EØS-avtalen.

EØS-avtalen er frihet og trygghet

Når jeg besøker bedrifter er det sjelden de har trukket frem EØS-avtalen, men det har blitt et større tema det siste året. De fleste forutsetter at den skal være der. I år har vi hatt avtalen i 25 år, og de færreste husker et arbeidsliv uten. Vi tar det som en selvfølge.

Det kan vi ikke lenger gjøre.

Det finnes krefter som ønsker å så tvil om EØS-avtalen. Det finnes de som mener at vi kan få en bedre avtale. Dette bør bekymre norsk arbeidsliv, også oss som vil sikre velferden for kommende generasjoner.

Det er bedriftene som skaper jobber, velferd og gode lokalsamfunn. Den norske eksporten gir grunnlag for 600 000 arbeidsplasser, og mange bedrifter er helt avhengige av å få arbeidskraft inn til landet.

Jangaard Export AS produserer tørrfisk, og har 9 fabrikker i Norge og 1 i Italia. De er helt avhengige av globale, forutsigbare handelsavtaler og arbeidskraft utenfra. I 2017 omsatte de for svimlende 828 776 000, 99 % av varene ble eksportert.

Norge er en del av verden

Vi ser at det er krise i det økonomiske systemet i mange land, samholdet i vesten er under press og den globale orden er i endring. USA er ikke lenger en nasjon som leder verden, og det foregår nå en strategisk konkurranse mellom USA og Kina. Vi som land og vi som verden står ved et veiskille. Ingen land lever i et vakum, og vi må stå sammen, på tross av ulikheter.

Jens Stoltenberg trakk frem elementer av flaks og dyktighet som grunnlag for vår velferd, og pekte på en kombinasjon av disse. I tillegg pekte han på at verden har blitt stadig mer organisert etter 2. verdenskrig, gjennom en rekke internasjonale samarbeid og avtaler.

Dette har gitt grunnlag for fred, og videre økonomisk utvikling. Han advarte om at dette nå var under press. Stoltenberg anbefalte at man håndterte dette gjennom fortsatt dyktighet, kombinert med litt flaks, men at vi aktivt bidrar til en bedre organisert verden.

Og samarbeid er et valg.

Hvis vi vil samarbeide må vi ta et aktivt valg. Norge kan være et foregangsland. Finske Katja Lehland, i Elkem, trakk frem tillit og åpenhet som noe særegent ved Norge, men pekte videre på at vi har mye å lære av andre. Vi er nordmenn, men først og fremst verdensborgere.

Vi må være nysgjerrige og søkende, ikke lukket og oss selv nok. Norge sin vei til innflytelse er å samarbeide.

Verden er i endring og forskyvninger av makt vil føre til nye balansepunkter. Vårt svar må være mindre proteksjonisme, men vi må samtidig anerkjenne at samarbeidet trenger fornyelse. Samtidig må vi holde fast ved sikkerhetsnettene vi har.

Vi er et land med 5 millioner innbyggere, men takket være EØS-avtalen har vi et hjemmemarked på 500 millioner mennesker. Norge ble unntatt toll på stål og aluminium. Sveits ble ikke. De har ingen EØS-avtale. De har 120 bilaterale avtaler. EØS-avtalen betyr noe.

Norge må ikke gi opp troen på forpliktende samarbeid. Vi må snarere gå i front for et globalt samarbeid, og vi må være klar over at forpliktende samarbeid koster.

Internasjonal handel betyr mindre fattigdom

Vi må fremme norske interesser gjennom å tenke at noe av gevinsten ved internasjonal handel er konkurranse. Man kan ikke velge og vrake, det handler om å gi og ta. Norge kan ikke forvente at alle andre land skal være med på å sette våre interesser først.

Internasjonal handel har gitt mer for å bekjempe fattigdom enn bistand, sa Erna Solberg i sin tale til NHOs årskonferanse:

Og det har ikke skjedd på bekostning av de som selger, vi har økt levestandarden sammen. Handel handler om å gjøre kaken større, ikke bare fordele, og det finnes negative sider ved den globale handelen. Dette må vi svare ut gjennom å ha en bevisst nasjonalpolitikk for å sørge for at grupper ikke taper, selv om mange vinner.

Historien har lært oss at Norge er et land som har tjent på handel. Det er få land som har mer å tape på proteksjonisme enn Norge.

Vi trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Vi må fortsette å løfte i flokk. Fremtiden vår står på spill.

Verden og vi er i våre hender.