Vi skal stoppe klimautslippene – ikke utviklingen

Bilde av stortingsrepresentant, Mathilde Tybring-Gjedde. Bildet i bakgrunnen et ovenfra og ned bilde av en skog og en trafikert vei som går rett gjennom den.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Jeg er en del av generasjonen som opplever et kræsj av tunge trender samtidig. Eldrebølge. Velferdssamfunn under press. Politisk polarisering. Og klimakrisen. Det grønne skiftet vil kreve at vi tar modigere valg. Vi må være ærlig på at dette er en omstilling vi alle vil kjenne på kroppen. Sektor etter sektor må kutte utslippene sine, lokalt og globalt.

Samtidig har jeg troen på at vi skal greie det, dersom vi satser på menneskers skaperkraft. Vi redder ikke klima på tross av mennesker, men på grunn av mennesker og med mennesker.

Høyres klimapolitikk bygger på tre grunnleggende prinsipper: Det må lønne seg å velge grønt. Selv klimaskeptikere må se seg tjent med å velge miljøvennlig. Vi må være teknologioptimister som tør å ta i bruk nye løsninger for å kutte utslipp. Og vi må huske at klimapolitikk ikke er et Norgesmesterskap. Klimautslippene trenger ikke å gå gjennom passkontrollen. Vi løser klimakrisen gjennom internasjonalt samarbeid.

Det viktigste for meg er at vi faktisk kutter utslipp, ikke bare flytter dem til andre steder. Verdens befolkning vokser hvert år, og etterspørselen etter energi er enorm. Vi må sikre at behovet ikke dekkes av kull fra Polen eller Kina, men at vi får et hopp over til andre og fornybare energikilder. Da må vi bruke kompetansen, menneskene, teknologien, og ikke minst inntektene vi får fra oljenæringen til å utvikle nye grønne arbeidsplasser og klimateknologi i Norge. Det vil være en stor konkurransefordel i årene fremover!

Og vi er i gang!

I løpet av én uke i juni 2019 skjedde det for eksempel mer for klimaet enn jeg tror noensinne har skjedd i et parlament. Mandagen vedtok vi klimaavtalen med EU, tirsdag foreslo regjeringen å åpne områder for havvind, torsdag la regjeringen frem hvordan vi skal kutte femti prosent i skipsfarten innen 2030, og fredag landet regjeringen en klimaavtale med landbruket, før vi samme dag ga 340 millioner kroner mer til karbonfangst. På toppen av det hele lanserte vi søndagen et CO2-fond for næringstransport.

Den norske elbilsatsningen har ført til at andelen elbiler i nybilsalget har økt kraftig. Regjeringens satsning på Enova har gjort det mulig for Hydro på Karmøy å produsere verdens reneste aluminium. Det sistnevnte vil kanskje føre til at utslippene øker noe i Norge, men det vil bidra til å redusere utslippene globalt. Dette viser at lille Norge kan åpne nye markeder og få flere med i det grønne skiftet. Kina kjøper nå flere elbiler enn resten av verden til sammen.

Vi ser at norske bedrifter tar signalene. De vet at vi har koblet oss på klimamålene til EU, og at det stilles forpliktende krav til utslippskutt i hver sektor. De vet at vi vil få et avgiftssystem der det straffer seg å forurense. Flere og flere ser klimakrisen som en mulighet til innovasjon og utvikling. Kanskje vi kan skape bedre og smartere måter å gjøre ting på fordi vi blir tvunget til å tenke nytt?

Passivt og naivt

I motsetning til andre partier vet Høyre at klimapolitikken aldri vil være bærekraftig dersom folk ender opp med å falle utenfor samfunnet, eller bedriftene blir sittende igjen kun med røde tall. Det er passivt og naivt å tro at vi kan løse klimakrisen med å pålegge folk dårlig samvittighet, eller ved å ha negativ økonomisk vekst.

For ja, det er enkelt å kutte utslipp, det er bare å skru av knappen i fabrikken. Men da stopper samtidig utviklingen. Grønn omstilling for meg handler om å frikoble økonomisk vekst fra økte klimautslipp. Vi skal løfte folk ut av fattigdom og sikre energi til mennesker som fortsatt lager mat foran åpen ild i verden. Samtidig som vi når klimamålene nasjonalt og globalt, og skaper nye grønne arbeidsplasser.

Litt av en jobb min generasjon har fått i fanget!

Vind eller forsvinn

Bilde av Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre. Bildet i bakgrunnen er en vindmølle i solnedgang.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Meningene om vindkraft på land er mange, nå bygges vindmøllene til havs, det betyr mange nye arbeidsplasser, og et enda grønnere Norge.

Det siste året har det stormet rundt vindkraft. Mange har ønsket oss politikere langt til havs, og det lytter vi selvfølgelig til. Derfor satser vi nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.

Vind-vinn situasjon

Det betyr at vi i Norge kan være med på å gjøre både Norge og Europa grønnere, samtidig som vi skaper norske arbeidsplasser og norske inntekter. For som verdens beste offshorenasjon har Norge et enormt potensiale for satsing på havvind. Men vi må holde tungen rett i munnen. Bunnfast havvind begrenses av dybde. Den flotte, langstrakte kysten vår er ikke spesielt langgrunn, noe som betyr at det ikke er bunnfast havvind vi bør satse på. Flytende havvind, derimot, har vi et konkurransefortrinn for å drive med.

Ved å gå lenger ut til havs kan man også bygge i områder med enda mer vind, og få mer strøm ut av hver vindmølle. Det gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre norske arbeidsplasser og norsk offshoreleverandørindustri for fremtiden. Enkelt sagt, vi har god peiling på å tjene penger på flytende energigreier langs kysten vår. Havvind er et kinderegg som vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser i distriktene og ha potensial teknologieksport vi nordmenn kan tjene penger på.

Norges kraftproduksjon er allerede i dag fornybar gjennom norsk vannkraft, men det er en myte at alt vi bruker er ren kraft. Det er fordi vi fortsatt bruker ganske mye fossil energi i en del sektorer vi ofte glemmer når vi snakker om vannkraften vår. Vi trenger fortsatt å elektrifisere industri, transport og offshore, så mye av kraftmiksen i Norge er fortatt fossil.

Samtidig er det ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet med havvind, men flytende vindkraft kan bidra til teknologiutvikling og gi enorme muligheter for norske bedrifter, både små og store. Det betyr nye arbeidsplasser utenfor Oslo, og verdiskaping langs kysten vår.

En viktig satsing

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er mye dyrere enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten storskala til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer utrolig viktig.

Vindkraft rører ved sterke følelser i oss nordmenn. Vi er glade i naturen vår, vi bruker den aktivt og vi er flinke til å ta vare på den. Men klimaendringene har allerede endret norsk natur, og mer er i vente. Vindkraft til havs kan være en av måtene vi kan verne om norsk, flott natur. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot et enda grønnere Norge.