Det betyr noe hvem som styrer i kommunen du bor i

previous arrow
next arrow
Slider


Av damene i bloggkollektivet #dethunsa

Ofte får vi høre at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer i kommunen. Man får det samme uansett. Vi er ikke enig. Høstens lokalvalg handler om det som står oss nærmest. Det handler om hverdagen vår. At vi har trygge barnehager med rom for både glede og mestring. Barna i nabolaget skal gå på trygge skoleveier og ikke oppleve mobbing. Skolen skal være et sted for læring.

Valget handler også om ting vi kanskje tar for gitt. Nemlig at vi har rent vann i springen, frisk og ren luft i kommunen, at bussen går, en fastlege som kan hjelpe oss når vi er syke og at søppelbøttene våre blir tømt.

En god start på livet

I barnehagen vil vi gi de små barna i kommunene en god start på livet. Derfor må vi være trygge på at alle barnehageansatte tidlig identifiserer utsatte barn. De må gjenkjenne tegn på omsorgssvikt så tidlig som mulig. Og selvfølgelig gjøre noe med det. Alle barn i Norge skal ha en trygg oppvekst uten vold, seksuelle krenkelser og overgrep.

Det er vår oppgave å hjelpe barn når utfordringene oppstår. Allerede i barnehagen må vi støtte barna som ikke behersker språket vårt godt nok. De skal få hjelp før skolestart slik at de har alle forutsetninger for å mestre tiden på skolebenken.

Kunnskap og mestring i skolen

Vår oppgave er å skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesser og innsats som avgjør. Ikke om eleven er gutt eller jente, om foreldrene er født i Somalia eller Norge, eller om foreldrene har kort eller lang utdanning. En god skole er det viktigste middelet vi har i kampen mot utenforskap og sosiale forskjeller.

Grønne valg

Valget til høsten handler også om å ta grønne valg. Lokalpolitikerne våre tenker på dette når de kjøper busser, gravemaskiner, biler til vaktmestere og hjemmetjeneste. Vi mener at hele befolkningen skal få ta del i kommunenes klima og miljøsatsinger. Allerede i barnehagen skal de små innbyggerne lære å ta grønne valg. Vi vil ha klimakloke kommuner.

Faste og hele stillinger gir forutsigbarhet

Vi ønsker oss jobber til alle. Ingen som vil inn i arbeidslivet skal stå utenfor. For vårt parti er det viktig å bekjempe ufrivillig deltid.

Kvalitet og valgfrihet i omsorgen

Retten til å bestemme over eget liv skal gjelde uansett hvor gammel du er. Høyre vil derfor legge til for at eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som skal utføre de tjenestene de trenger for å få hjelp i hverdagen. Det er en trygghet å vite at foreldrene eller besteforeldrene dine er i trygge hender.

Si din mening!

Valget til høsten gir deg en mulighet til å påvirke lokalsamfunnet ditt. Lokalvalget handler om det som står oss aller nærmest. Bruk stemmeretten 9. september – både ved kommune og fylkestingsvalget. Benytt gjerne muligheten til å sette kryss ved personer du tror vil kunne representere deg. Godt valg!

«Nei til EU» dyrker hatet

«Er det ikke deilig å ha noen å hate?» synger Raga Rockers. Organisasjonen Nei til EU følger opp, og sprer hat på en måte vi sjelden ser i norsk politikk med sin siste «tegneserie».

Den har alt: Latterliggjøring av religion, halshugging, drap, horer, holocaust, korrupsjon og blod. Bare se her:

Nei til EUs tegneserie. Klikk for å se større. (Foto: Skjermdump.)

Til nå noe av det styggeste jeg har sett fra en organisasjon i Norge. Det får Donald Trumps politiske retorikk til å fremstå som lesestoffet på en søndagsskole. Sånt gjør meg uvel og flau. Uvel fordi voksne mennesker i en organisasjon mange tar seriøst kan få seg til å gjøre sånt, flau fordi det er en del av den norske politiske debatten.

En debatt Nei til EU dessverre setter sterkt preg på i enkeltsaker, nettopp med denne typen forkastelig retorikk.

Er det ikke bedre å ha noen å elske?

Likevel, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for i mange år har jeg vært tja til EU. Rett og slett fordi EU-medlemskap ikke er sort-hvitt, himmel eller helvete. Det er noe midt i mellom. Og midt i mellom er det mye rart i EU. Merkelige forordninger, kjedelige kompromisser, bunker av byråkrati.

Grå hverdag. I alle fall ikke det blodbadet Nei til EU bokstavelig talt tegner.

Mine varme følelser for EU har sovet i mange år. Det siste året er det imidlertid noe som har pirket borti disse følelsene igjen, vekket noe jeg for lengst hadde glemt. Sommeren 1993 forelsket jeg meg i Europa.

Jeg forelsket meg i den spennende og kronglete felles historien vår, kulturen vår. De varme og solfylte strendene i Spania, temperamentet i Italia, fjellene i Østerrike, maten i Frankrike, fotballen i England, fellesskapet i Norden og ideen om at vi alle er sterkere sammen. At solidariteten med hverandre styrker oss, at samarbeidet knuser konflikt, at vi endelig kunne være et kontinent preget av fred, heller enn mange hundre år med krig.

Det å oppdage verden utenfor Norge som tenåring var stort, og jeg var stolt av å være fra Europa.

Jeg satt oppe hele natten den kalde og sure novemberdagen i 1994. Jeg var knust neste dag. Jeg trodde Norge ønsket fred og samarbeid, at egoisme ville vike for solidaritet, at vi var en del av Europa. Det ble en lang vinter.

Kan man elske EØS?

I dag er Europa en viktig del av inntekten vår. Nye tall fra SSB viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Rundt tre firedeler av Norges eksport går nå til EØS-området.

Ti- ja, kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked. Er man opptatt av norske interesser og norske arbeidsplasser, må man ha med seg at EØS er svært viktig for oss som nasjon.

Typisk norsk å være god

Vi nordmenn har et bilde av oss selv som jordnære, ujålete og folkelige – men, at vi vet best. Det gjør at typisk «Trump-retorikk», som gjerne danner et fiendebilde mellom «oss vanlige folk» og «eliten» får rotfeste. Der denne tankegangen Nei til EU nå kynisk forsøker å spille på.

Vi identifiserer ikke oss selv som elite her oppe på berget, men som «folk flest». Det er bare det at Norge er ikke sånn lenger. Dette bildet vi har av oss selv som en gjeng bønder fra enkle kår ikke lenger samsvarer med virkeligheten.

Vi er et av verdens aller rikeste land. Det er vi i Norge som er eliten, som er de med penger som vi ikke vil dele. Og det er for så vidt ikke noe galt i det at vi ønsker å bruke oljepengene våre på oss selv eller på våre egne utfordringer.

Men å kalle landene nedover i Europa for «elite» blir ganske merkelig. Det blir litt som Trump i USA, en av landets aller rikeste menn, som har klart å selge seg selv som «en av folket»; den som skal utfordre «eliten». Det blir på grensen til parodisk, og det er denne retorikken som nå altså importeres til Norge. I en styggere form enn Trump noen gang har brukt.

Det er dette som vekker engasjementet mitt igjen. Den var tydelig under debatten om Acer, og den er tydelig når Nei til EU selger budskapet sitt i andre saker, som i deres uriktige fremstilling av hva danskene mener om EU, og deres bilder av EU som en gjeng terrorister som halshugger verdiene våre så blodet spruter, var toppen av kransekaka.

Å være mot EU er realt, det er mye som kunne vært bedre med EU. Men den type retorikk skal vi ikke akseptere i Norge. Det har frem til nå ikke vært en del av den norske politiske debatten. Ironisk nok er det Nei til EU, organisasjonen som sier nei til alt som ikke er norsk, som kommer slepende med den.

Derfor vil jeg takke Nei til EU, takke for å ha minnet meg på at jeg ikke er som dem. At jeg ikke hater. At jeg føler varmt for andre mennesker, solidaritet og samarbeid.

At vi her i Norge kanskje ikke alltid er perfekte eller vet alt best. At jeg setter pris på fred og frihet, på samarbeid over grenser, på samhold og lojalitet, i medgang og i motgang.

Takk for at dere minnet meg på at størst av alt er kjærligheten, og at jeg fortsatt elsker EU.