En politikers bekjennelser

Bilde av Margret Hagerup og Guro Angell Gimse.
Foto: Høyre

Sommeren har vært fin. Den har vært en salig blanding av gode stunder, krangling, brettspill, bading og is. Jeg har fått ryddet i barnas klesskap, ommøblert og flyttet på senger og prøvd å holde ugresset i hagen i sjakk. Mens jeg har syslet med alle disse aktivitetene har jeg også fått god anledning til å tenke over livet. Politikerlivet spesielt, og ikke minst meningen med det.

For hvilke politikere er det egentlig vi vil ha?

Den møtefrie perioden på Stortinget ble tidlig i sommer problematisert av Gunnar Stavrum, for å være for lang. Han mente videre at politikere burde kunne ha «vanlige» arbeidsdager, slik som folk flest. Jeg har prøvd begge deler, og må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å avgjøre hva som er mest jobb. Den største utfordringen med å pendle til Oslo er å reise fra familien. Derfor er det godt med møtefrie dager, hvor jeg kan starte med å levere i barnehagen, og fortsette arbeidsdagen ute i lokale bedrifter eller hjemme ved kjøkkenbordet. Familielivet er viktig. Kontakten med lokalt fylke likeså.

Bilde av Margret Hagerup med mannen sin og en av sønnene ute i finværet.
Foto: Margret Hagerup

Jeg ble overrasket når jeg skulle levere jenta på 4 år i barnehagen i går. Tårene presset plutselig på. Hverdagen var i gang igjen. Det innebærer for meg pendling til Oslo. Livets overganger gjør oss oppmerksomme på at tiden går.

Ingen nyanser?

Jeg er nå halvveis i min første periode på Stortinget. Det har vært to fantastiske år, men også tankevekkende år. Jeg er skremt av debatten vi har, både på og utenfor Stortinget. Jeg er skremt av ytterpunktene, for det finnes ingen nyanser lenger, det er enten eller. Enten er du for bompenger, eller så er du imot. Enten har du flyskam, eller så har du det ikke. Svarene dine på dette definerer deg som person. For to år siden var jeg Margret Hagerup og jobbet som personalsjef på ASKO. Nå er jeg politikeren Margret Hagerup. Det er en enorm forskjell på disse to personene, i oppfatning, men jeg er usikker på om den er stor i væremåte.

Det er noen ganger fristende å gå tilbake til rollen min i ASKO. Der er det ingen som stiller meg til veggs for dårlig debatteknikk, eller ber meg ryke og reise via Facebook og mail. Det er heller ingen journalister som bryr seg om reiseregningene mine, eller bakgrunnen min.

Endrer vi ikke debattklimaet tror jeg det for mange vil være lettere, bedre og mer foretrukket å være ute i arbeidslivet, mens det beste nok hadde vært at vi hadde flere vekslinger. Jeg studerte mens jeg jobbet på ASKO, og dro god nytte av erfaringene i arbeidslivet inn i studiene. Nå drar jeg god nytte av erfaringene i arbeidslivet, på Stortinget. En gang skal jeg dra med meg denne erfaringen tilbake til arbeidslivet. Vi trenger et mangfold, også i politikken.

Margret Hagerup i solstol som viser peace-tegn med hånda.
Foto: Margret Hagerup privat

Rekruttering av politikere

Jeg er helt overbevist om at politikken trenger flere folk som har erfaring fra næringslivet. Derfor er jeg bekymret for om vi i fremtiden klarer å rekruttere bredt inn i politikken, eller om vi skremmer bort folk, gjennom skittkasting, personifisering og store forventninger.

Vi går nå inn i en kommunevalgkamp, hvor mange nye tillitsvalgte har meldt seg inn i partiene og stiller til valg. De har alle et ønske om å jobbe for en bedre kommune og et bedre samfunn gjennom sakene de brenner for. Måtte kommunevalgkampen preges av de gode debattene, hvor vi viser tydelige forskjeller og skillelinjer, og ikke spiller på frykt, skremsler og latterliggjøring.

Det skaper et bedre samfunn.

Vi trenger mer kvinnelig initiativ, ikke mindre!

Bilde av Hilde Onarheim, som har skrevet teksten, og bilde av en eldre dame i rullestol som trilles av yngre dame.
Foto: Hans Jørgen Brun / Getty Images

Gjesteinnlegg av Hilde Onarheim, ordførerkandidat for Bergen Høyre.

Mannlige gründere heies frem samtidig som kvinnelige gründere innenfor helse og omsorg aktivt motarbeides. Jeg trodde likestillingen var kommet lenger.

En av dette valgets viktigste saker er valgfriheten innenfor helse- og omsorgstjenestene våre. Valget står mellom et Arbeiderparti som sier nei til privat initiativ, og Høyre som ønsker initiativet velkommen. Med det har dette valget blitt et retningsvalg.

For hvem er egentlig disse private aktørene som vil pleie våre eldre?

Jo, det er mennesker som er lidenskapelig opptatt av yrke sitt, og ønsker å drive noe eget. Det er de som vil tilby noe litt annerledes enn det offentlige, og som bruker all sin tid og energi på å gjøre det tilbudet godt. Flest av disse er kvinner.

Når Arbeiderpartiet, med SV og Rødt, går til valg på å nekte disse ildsjelene å tilby sin erfaring og sine tjenester, så tråkker de på kvinnelig initiativ. De sier at engasjementet deres ikke er viktig nok, kun fordi det ikke er drevet av staten. På den måten innskrenker kvinners mulighet for å drive gründerskap og gjør det vanskelig for kvinnene i helsesektoren å skape noe eget. Slik skal det ikke være.

Misforstå meg rett. Det finnes også mange flinke mannlige gründere i helsesektoren som også blir hindret av Ap sin politikk. Men dette innlegget handler først og fremst om kvinnene. For det er jo nettopp de som rammes hardest. Hovedandelen av de ansatte i helsesektoren er kvinner. Det vil si at dersom de vil starte noe eget i helsefaget, blir de hindret av Arbeiderpartiets politikk. Og de blir ikke hindret fordi jobben de gjør er dårlig, men kun fordi de ikke er ansatt av det offentlige. Det er ikke bare dårlig arbeidspolitikk, det er dårlig likestillingspolitikk.

Ildsjeler

Det bør ikke spille noen rolle hvem som driver sykehjemmet, så lenge tilbudet der er av god kvalitet. Vi er alle enige i at det viktigste er at alle opplever trygghet og kvalitet, og at de ansatte har gode arbeidsforhold. Med det som utgangspunkt er det vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet er så opptatt av å nekte private å bidra.

Det er jo nettopp det disse private aktørene, disse ildsjelene, gjør. De bidrar. De bidrar til å skape et mangfold i tjenestene våre, og gir oss valgfriheten til å velge mellom ulike tilbud. Det gjør at familier kan velge den lokale barnehagen, en barnehage nær jobben eller landbruksbarnehagen i nabokommunen. Den friheten er verdifull, og den skal ikke Arbeiderpartiet ta ifra oss.

Trygghet og kvalitet i omsorgen har alltid vært en av mine hjertesaker. Jeg er opptatt av at våre eldre skal ha trygge og gode mennesker rundt seg. Ingen er for gammel til å fratatt friheten til å bestemme over sin egen hverdag. Det må være en selvfølge. Dessverre ser vi nå at Arbeiderpartiet går til valg på å fjerne denne valgfriheten.

Ingen kvinner skal oppleve diskriminering på grunn av yrket de valgte. Kvinnelige gründere i helsesektoren skal heies frem, ikke forbys. For Høyre vil det alltid være tilbudet og kvaliteten som er viktigst, ikke eieren. Det mener jeg er en veldig god grunn til å stemme Høyre til høsten.

Friheten til å velge selv

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet / Getty Images

Gjesteinnlegg av Camilla Strandskog, stortingsrepresentant for Høyre.

I vår var jeg på et seminar på Litteraturhuset om psykisk helse. Der fikk jeg høre flere sterke personlige historier. En av dem var fra Tonje Finsås. Hun har slitt med spiseforstyrrelser, selvskading og annen alvorlig psykisk sykdom. Hun har vært innlagt over 200 ganger, og har ved flere anledninger forsøkt å ta sitt eget liv.

Redningen for Tonje var Hurdalssjøen recoverysenter. Hurdalssjøen behandler blant annet psykiske helseutfordringer. Det er et privat behandlingssenter som alle med henvisning står fritt til å velge, da senteret er godkjent i ordningen med fritt behandlingsvalg. Etter mange år i det offentlige viste det seg at det var dette som skulle redde Tonje.

Høyre er for fritt behandlingsvalg fordi vi vil gi folk muligheten til å velge den behandlingen som passer best for dem. For noen betyr det alt. Det gjorde det for Tonje. Hun har selv sagt at fritt behandlingsvalg reddet livet hennes.

Bare for å ha det helt klart; Høyre mener at det offentlig skal ha hovedansvaret for at befolkningen får tilgang på gode helsetjenester – både nå og i fremtiden. Men det betyr ikke at det ikke er plass til både ideelle og private aktører i tillegg. Det viktigste er at pasientene får et godt tilbud. Det får de dersom de selv kan velge hvor de vil behandles. Det offentlige tar regningen, etter fastsatte priser. Det er kjernen i fritt behandlingsvalg. Det handler om å gi mer makt til pasientene. Helsevesenet er til for dem.

Kortere helsekøer

Når du er motivert for behandling er det avgjørende å få hjelp så raskt som mulig. Særlig innen rus og psykiatri. For mange kan det å måtte vente lenge i helsekøer være katastrofalt for deres muligheter til å bli friske. Når det finnes private aktører med ledig kapasitet, mener jeg det er uforsvarlig å ikke bruke den ledige kapasiteten. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har for å få folk friske. Det gir bedre behandling og kortere køer for alle.

Arbeiderpartiet har uttalt at de ønsker å skrote fritt behandlingsvalg. De mener ordningen har vært en fiasko. Dersom Arbeiderpartiet får det som de vil får vi et todelt helsevesen. For uten fritt behandlingsvalg er det mange gode private tilbud som blir forbeholdt de som kan betale for seg. Sånn kan vi ikke ha det i Norge i 2019.

Et historisk nytt kvinnelig lederskap i Europa

Bilde av europeiske flagg foran Berlaymont-bygningen, hovedkvarter for Europakommisjonen i Brussel.
Lite bilde av Vetle Wang Solheim, som har skrevet teksten.
Foto: Hans Kristian Torbjørnsen / Getty Images

Gjesteinnlegg av Vetle Wang Soleim, stortingsrepresentant for Høyre

2019 har allerede blitt et år hvor dyktige og meget kvalifiserte kvinner får lederposisjoner i Europa. Selv om Norge og Norden har kommet langt med likestillingen, er det fortsatt mange Europeiske land som henger etter. Det har derfor stor betydning at vi har fått en kvinnelige ledere av Kommisjonen i EU. Samt at vi ligger an til å få en kvinne som øverste sjef i den Europeiske sentralbanken. Vi kan også glede oss over at det er valgt en kvinnelig arvtaker etter Thorbjørn Jagland i Europarådet.

La det være helt klart, disse kvinnene ble ikke valgt eller foreslått av hensyn til kjønnsbalanse. Dette er høyst kvalifiserte kvinner som ble innstilt eller valgt på bakgrunn av kompetanse og dyktighet. Jeg ville ikke hatt på noen annen måte. 

EUs første kvinnelige president

Europaparlamentet har valgt tyske Ursula von der Leyen til president for EU-kommisjonen etter Jean-Claude Juncker. En stilling som leder det utøvende leddet i EU og er dermed EUs mektigste. Von der Leyen har sittet som statsråd i den tyske regjeringen siden 2005. Hun har siden 2013 vært forsvarsminister. Hun har både solid regjeringserfaring og europeisk erfaring fra NATO.

Von der Leyen har godt kjennskap til Norge gjennom det tette samarbeidet med tidligere forsvarsminister og vår nåværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide. For oss – et land utenfor EU men med nesten alle reglene innført, er det enormt viktig at sentrale maktpersoner kjenner Norges posisjon. 

Første kvinne nominert til å bli Europas sentralbanksjef

Videre har de europeiske statslederne innstilt Christine Lagarde som president for Den europeiske sentralbanken. Hun er tidligere finansminister i Frankrike og er nå sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette gir henne et utrolig kjennskap til verdensøkonomien og hvordan man kan hjelpe land i økonomisk krise. Fortsatt er det europeiske land som sliter med å komme seg etter finanskrisen i 2009.

Andre saker høyt på dagsorden er hvordan vi skal møte økende proteksjonisme og skattlegging av internasjonale selskaper. Dette har Lagarde alle forutsetninger for å kunne jobbe videre med i rammen av EU.

Europarådets generalsekretær blir historiens andre kvinne

Europarådet har som hovedoppgave å sørge for at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen blir fulgt opp. Først og fremst gjennom å drifte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men også gjennom organets egen menneskerettighetskommisær og ulike andre komiteer og kommisjoner. Et parlament bestående av medlemmer av nasjonalforsamlinger i alle medlemslandene valgte i slutten av juni Marija Pejčinović Burić som ny generalsekretær. Hun kommer fra stillingen som utenriksminister i Kroatia, og vant valget over Belgias utenriksminister Didier Reynders. Hun er den andre kvinnelige generalsekretæren i Europarådets 70 år lange eksistens. Også Burić tilhører EPP. Det varmer et Høyre-hjerte.

Europa blir mer likestilt

Kvinnene er valgt på bakgrunn av sine meritter og kompetanse. Samtidig sender dette et viktig og positivt signal. Europa går i riktig retning. Nå under kvinnelig ledelse.

The Squad – kvinnene som kjemper for likestilling, mangfold og demokrati i «den vestlige verden»

Bilde av Anne-Mette Øvrum og det hvite hus, med det amerikanske flagg i forgrunn.
Foto: Høyre/Getty Images

«Av Anne-Mette Øvrum, Ordførerkandidat Sør-Odal Høyre, nestleder Høyres Kvinneforum og Kvinnepolitisk leder av Innlandet Høyre»

I et av verdens mest kjente land, kjempes en åpen kamp for likestilling, mangfold og demokrati, med resten av den vestlige verden som tilskuere.

Sommeren er for de aller fleste en roligere tid på året, og mange reiser på ferie til «The Big Apple». For mange av oss fremstår USA som selve idealet på det moderne samfunn, innovasjon og nyskapning. Men det mange kanskje ikke helt har fått med seg, er at i selve smeltedigelen av spenning og makt, forekommer det hersketeknikker, trakassering, diskriminering og en maktmisbruk ut av en annen verden.

Uredde kvinner går i front

Fire unge kongresskvinner skriver historie. De har oppnådd det mange har jobbet hardt for i generasjoner. Alexandria Ocasio-Cortez var en av flere minoritetskvinner som ble valgt inn for første gang i valget i 2018. En uke etter valget møtte hun representantene Ayanna PressleyRashida Tlaib og Ilhan Omar. Alexandria la ut et felles bilde av dem alle, med bildeteksten «Squad».

Jeg besøkte Washington DC i mellomvalget i USA i november 2018. Jeg var med på dørbank og hørte velgernes redsel for Trump og hans retorikk. Det var på denne turen at jeg fikk øynene opp for Alexandria Ocasio-Cortez. Motstanderne hennes kjørte svertekampanjer mot henne på noen av de kommersielle TV-kanalene. Det sjokkerte meg at dette var lov å gjøre. Historiene var usanne. Hun ble fremstilt som uegnet og lite kompetent. Motstanderne mente hun manglet røtter fra USA.

Gleden var stor da jeg forsto at hun fikk plass i kongressen. Hun har allerede og kommer til å gjøre en forskjell for så utrolig mange.

«The Squad», har møtt hard motstand med både personlige og politiske svertekampanjer. De kjemper allikevel for det de mener er rett – til tross for advarsler og trusler.

Jeg er full av beundring. Vi har ikke likt politisk syn, men jeg heier jeg på Alexandria Ocasio-Cortez og The Squad. Deres kamp er så utrolig viktig for likestilling, mangfold og et reelt demokrati.

Debatten om politiet handler om sentralisering, mens de pedofile leker seg på nettet

Bilde av Margret Hagerup og nærbilde av politilogo på politiuniform.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Politireformen som ble igangsatt i 2015, handler om å tilpasse politiet til en ny virkelighet. Enkelte vil ha det til å handle om sentralisering. Tallene viser imidlertid at politiet har fått betydelig flere ressurser, både i årsverk og utstyr. Men de viser også at kriminaliteten er i endring. 

De siste årene har vi sett en drastisk nedgang i antall vinningsforbrytelser. Den totale kriminaliteten har gått ned med 15 % siden 2015. Et fåtall går rundt med kontanter i lommene, og det lønner seg sjelden å rane kassa på nærbutikken lenger. Når jeg jobbet i butikk, tidlig på 2000- tallet, hadde vi egen seddelsafe i kassaområdet. Dagen besto av telling og oppgjør.

Dette var før digitaliseringen slo inn, og gav oss automatisk varebestilling, elektroniske kasser og selvbetjening. Dette var også i en tid hvor internett var i sin spede begynnerfase. Tiden hvor vi kunne kommunisere med fremmede via en chatte-tjeneste som het Mirc. Mens vi fremdeles måtte fremkalle bildene for å kunne dele dem.

Internett endrer kriminaliteten

Seksuelle lovbrudd har økt med hele 75 %. Det skyldes delvis at politiet har blitt flinkere til å avdekke dette, men det er også et resultat av internettet selv.  Vi klager vår nød over at vi ikke får hentet passet på det lokale politikontoret, når vi heller burde glede oss over at politiet nå er tilstedeværende der kriminaliteten skjer. 

Nylig kunne politiet avdekke at 468 gutter hadde blitt misbrukt på nett av én gjerningsmann. Han ble stoppet gjennom et omfattende arbeid og avhør av hele 366 fornærmede. Om han hadde blitt stoppet før politireformen vet vi ikke, men Politiet avslører stadig liknende tilfeller.

I dag opplever ungdom for eksempel at de presses for penger, fordi de har delt et nakenbilde til noen de tror at de kjenner. Et enkelt feiltrinn blir til en personlig tragedie. Politiet kobles inn når vedkommende som har mottatt bildet, sitter i et annet land og forsøker å tjene penger på dette. 

Etterdønninger etter 22. juli

Politianalysen etter 22. juli var tydelig på at vi trengte et nytt og moderne politi tilpasset dagens kriminalitetsbilde. Det betyr færre politidistrikt for bedre kommunikasjon og samhandling, større fagmiljøer og færre ressurskrevende lensmannskontorer.  Dette er krevende og skaper naturlig nok debatt, men det betyr ikke at vi skal svartmale og reversere en høyst nødvendig reform. 

Det har faktisk kommet 2800 flere lønnede årsverk i politiet siden 2013 og driftsbudsjettet er økt med 25 %, men viktigst av alt: politiet er nå til stede der kriminaliteten foregår.

Kvinner får dårligere helsetjenester enn menn

Kvinne som slapper av etter en treningsøkt.
Foto: Getty Images

Gjesteinnlegg av Camilla Strandskog, stortingsrepresentant for Høyre

Vi kan ikke fortsette å akseptere at kvinner får dårligere helsetjenester enn menn. Det er for stor mangel på kunnskap om kvinnehelse.

28. mai var verdensdagen for kvinnehelse. Kvinner lever lengre enn menn, men opplever mer sykdom. Kvinner har mer angst, depresjoner og kroniske lidelser enn menn, og er overrepresentert i statistikken over langtidssykemeldinger og uføretrygd.

En av hovedgrunnene til at kvinnens helsetjeneste er dårligere enn mannens er at vi ikke har nok medisinsk kunnskap. Forskerne bruker fortsatt i hovedsak mannens kropp som norm. Dette gir oss to problemer. For det første har sykdommer som oftest rammer kvinner tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet. For det andre er det også slik at kvinner og menn kan ha ulike symptomer på samme sykdom. 

Flere kvinner har muskel- og skjelettlidelser

En av sykdommene som rammer flere kvinner enn menn er muskel- og skjelettlidelser. Dette er lidelser som plager flest, koster mest og som er enormt belastende for samfunnet og den enkelte.

Ofte opplever pasientene å bli sendt fra den ene undersøkelsen eller behandleren til den andre, uten at det finnes svar. Det er heller ingen som tar et helhetlig ansvar for diagnostisering og oppfølging. Å falle mellom flere stoler gjør det ekstra tungt å være syk, og dette er en hverdag mange kvinner opplever.

EN av Høyres løsninger er derfor å innføre pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Da får pasienten vite hva som skal skje, og hvem som har ansvaret. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for bedre diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet. Alle skal føle trygghet og forutsigbarhet i en sårbar situasjon.

Hvorfor vet vi mer om Olas helse enn Karis?

Kvinnehelse er allikevel mer enn muskel- og skjelettlidelser.  Det er kjønnsforskjeller innen de aller fleste sykdommer. Kvinners symptomer ved et hjerteinfarkt skiller seg vesentlig fra menns. Det er mildt sagt problematisk at vi i 2019 vet mer om Olas helse enn om Karis helse.

Derfor må vi fortsette å forske på kvinners helse. I 2017 ble det utlyst 60 millioner kroner til forskning på kvinnehelse gjennom Forskningsrådet. Prosjektene vil gi oss mer kunnskap om psykisk helse, innvandrerkvinners helse, kreft og svangerskap/fødsel. 

I 2019 kan vi rett og slett ikke akseptere at man opplever ulik kvalitet i behandlingen basert på om du er en kvinnelig eller mannlig pasient. Vi skal ikke ha et helsevesen på mannens premisser. Alle har krav og rett på de samme gode, og trygge helsetjenestene.

Reklame for kosmetiske inngrep bør forbys

Skjermbilde fra Instagramkontoene til Beths medispa og Akademiklinikken Norge.

Gjesteinnlegg av Mari Holm Lønseth (H)

Mens profesjonelle påvirkere ganske uanstrengt tjener penger på å reklamere for botox og restylane i sosiale medier, går mange usikre jenter og ser seg i speilet og lurer på om de er gode nok for dette samfunnet.

Vi kan ikke bare stå og se på at dette skjer.

«Gjør som Tone Damli og få hjelp mot pigmentflekkene», innleder Instagram-reklamen til Beths Medispa.

Skjermbilde fra Instagram-kontoen til Beths medispa.

Og bloggeren Tuva Williasen reklamerer for i «Injeksjonsspesialisten» i samme kanal: «Den beste av de beste (…) Verdt å ta turen når man vet at man er i de tryggeste hender. Jeg hadde veldig skjeve lepper da jeg kom til Elin for 3 år siden – vil dere se et før og etter bilde?»

Skjermbilde fra Instagramkontoen til bloggeren Tuva Williasen.

Alle dager er ikke perfekte

Når du er profesjonell påvirker har du en utrolig mulighet. Du kan være med å hjelpe barn og unge til å skjønne at alle dager ikke er perfekte, at det alltid vil være noe med egen kropp en ikke er kjempefornøyd med, men at det går bra.

Noen har heldigvis skjønt dette. Når Kristin Gjelsvik klart og tydelig sier at det er nok kroppspress, er hun med på å skape et mer normalt forhold til kropp og utseende. Når Jenny Skavlan sier til Dagbladet at man ikke er forpliktet til å forminske skjønnhetspresset bare fordi man er kjent, men at man må benytte den fantastiske muligheten som ligger i å være kjent, tar hun barn og unge i forsvar. Alle som tar samfunnsansvar, fortjener honnør for det.

Når ingen tar ansvar

Dessverre velger altfor mange av forbildene å se bort fra muligheten de har til å gi barn og unge en bedre hverdag. Det er de som tjener penger på å markedsføre kosmetiske inngrep og de som får gratis kosmetiske inngrep som vinner på dagens regelverk. Alle andre er tapere.

Kombinasjonen av at forbilder og klinikker ikke tar ansvaret sitt, gjør at jeg mener det er på tide at politikere setter foten ned. Det er ikke greit med markedsføring av kosmetiske inngrep. Denne markedsføringa kommer tett på unge, og det er umulig å regulere på en måte som gjør at barn og unge ikke ser det. Derfor har vi ikke annet valg enn å forby det.

Kroppspresset forsvinner ikke

Vi kan ikke være så naive å tro at kroppspresset forsvinner av at vi forbyr markedsføring av kosmetiske inngrep. Tilsynelatende feilfrie kropper og ansikt florerer uansett på sosiale medier. Det er klart at vi må sette unge i stand til å skille mellom virkelighet og fantasi i sosiale medier. Foreldre har et hovedansvar for å ruste barn og unge for fremtiden.

Barn og unge får mye opplæring om kropp, grenser og psykisk helse også på skolen. Høyre har i regjering sørget for at livsmestring blir en del av de overordnede læreplanene. Livsmestring handler om å forstå at livet helt naturlig har opp- og nedturer.

Bør forbys

Mye ligger innenfor normalen. Selv om du har en vanskelig dag, kjæresten akkurat har slått opp med deg eller du synes bestevenninna di ser bedre ut i bikini, betyr ikke det at du har et psykisk problem. Det handler om å skille mellom hva som oppleves vanskelig og hva som er et alvorlig problem.

Realiteten er at alt for mange forbilder ikke velger å ta ansvar for det presset de forsterker hos unge. Når de ikke vil ta ansvar, må vi sette grenser.

Jeg ser ikke noe annet valg enn å forby markedsføring av kosmetiske inngrep.

Å være vitne til vold for et barn er like skadelig som å være direkte utsatt selv

Statssekretær Guro Angell Gimse (H). Foto: Cecilie V. Jensen

Jeg har sett det på nært hold i jobben som politi.

Gjesteinnlegg av Guro Angell Gimse (Statssekretær)

Årlig opplever 150 000 personer i Norge vold fra en som står dem nær.

2 av 3 som utsettes for dette er kvinner, og 3 av 4 siktede for vold i nære relasjoner er menn. 1 av 10 norske barn har opplevd dette i løpet av oppveksten.

Jeg har sett det på nært hold i jobben som politi. Jeg husker vi kjørte patrulje en mørk julekveld. Vi fikk beskjed om å kjøre til en adresse der far hadde banket opp mor. Det jeg så da vi kom inn i dette hjemmet, glemmer jeg aldri. Der satt det fire små barn og gråt.

På gulvet lå juletreet veltet og fjernsynet var knust. Far var det jeg vil kalle for rabiat. Kollegaen min og jeg ikke klarte å roe ned mannen med ord. Vi måtte pågripe han, legge han i gulvet og ta på han håndjern – fremfor de gråtende barna. Det var hjerteskjærende.

Å være vitne til vold for et barn er like skadelig som å være direkte utsatt selv.

Familievold

Det har vært en enorm økning i antall anmeldelser av familievold og voldtekt de siste 4 årene. Voldtektssaker har en økning på 66% og familievold på omtrent 35%. Kripos mener dette skyldes at man snakker mer om vold og overgrep og at man har kjørt viktige kampanjer.

Din utvei

Som en del av regjeringens innsats for å forebygge vold i nære relasjoner, har nettsiden dinutvei.no blitt etablert. Nettside vekker uvanlige følelser når man besøker den. Det er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, men siden bærer preg av at den som besøker siden er redd for å bli oppdaget.

Det første som lyser mot deg når du klikker det inn på siden, er en stor rød knapp på høyre side med teksten «Forlat siden». Klikker du på den, blir du tatt til en helt annen og ufarlig side – nemlig www.1881.no. På siden får du også raskt øye på en fane med navnet «Hvordan skjule besøk på siden».

Disse to detaljene sier så utrolig mye om hvilken presset situasjon de som oppsøker siden er i.

I Norge er vi langt fremme

At mørketallene kommer fram i lyset er et tegn på at de som utsettes for vold har tatt mot til seg og oppsøker hjelp. I Norge er vi langt fremme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi har etter hvert fått et modent fagmiljø innen disse områdene både hos politiet og hos hjelpeapparatet. Så er dette et område som Erna Solberg og flere av hennes ministere jobber aktivt med.

Selv om det gjenstår en enorm jobb for å få bukt med familievold, er det godt å vite at vi har tatt sjumilssteg i måten dette håndteres på i Norge.

  • Fra det å ha fokus på gjerningspersonen i straffesakskjeden, har man nå et utstrakt fokus på offeret.
  • Fra å snakke om husbråk når politiet rykker ut til hjemmene, snakkes det nå om politiets anmeldelsesplikt.
  • Fra det å se gjennom fingrene på kvinner og barn som utsettes for vold skal det nå handles. Dersom du vet at en kvinne eller barn utsettes for gjentatt psykisk og fysisk vold, har DU en avvergeplikt. Det vil si at du skal melde fra til politi eller barnevern.

Hensynet til å verne om liv og helse vil i disse tilfellene veie tyngre og går foran en eventuell taushetsplikt du måtte ha som fagperson, men avvergeplikten gjelder oss alle uavhengig av stilling. Å unnlate å avverge er straffbart med bot eller fengsel inntil 1 år.

Ingen skal måtte oppleve vold. Ingen fortjener å bli utsatt for psykisk og fysisk mishandling. Det er ikke offerets feil.

Denne praksisen er helt grusom

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Stopp kjønnslemlestelse av unge jenter og kvinner.

Gjesteinnlegg av Anne-Mette Øvrum (Nestleder i Høyres kvinneforum)

I Norge regner man med at så mange som 3000 unge jenter bosatt her er i faresonen for å bli sendt til foreldrenes hjemland for å bli kjønnslemlestes. Vi må også ta inn over oss at det i dag anslagsvis bor 17 000 -18 000 kvinner i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet.

I dag er det den Internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse. Denne dagen har de siste ni årene blitt markert for å øke kunnskap og oppmerksomhet rundt praksisen.

Uten noen form for medisinsk årsak fjernes hele eller deler av klitoris og indre kjønnslepper, eller kjønnsorganet påføres skade.

I de mest ekstreme tilfellene sys kjønnslepper sammen slik at det gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod.

Dette er hjerteskjærende, og praksisen fremstår helt uforståelig for meg.

Jeg kjenner jeg blir sint.

Anne-Mette Øvrum (Nestleder i Høyres kvinneforum)

Historier om stigma og skam

De helsemessige utfordringene disse kvinnene opplever er svært underkommuniserte. Kvinnene kan oppleve problemer med å tisse, hyppige infeksjoner, smerter i underlivet, seksuelle vanskeligheter, problemer i forbindelse med menstruasjon og bekymringer rundt svangerskap og fødsel. Men plagene kan også gi psykiske reaksjoner.

Jeg har hørt historier om hvordan omskårede kvinnene har opplevd møte med helsevesenet i Norge. De forteller om skam og stigma. Noen opplever det som nedverdigende å vise frem sitt skadede underliv til helsepersonell.

Det er viktig at jentene og kvinnene som utsettes for kjønnslemlestelse får god og nødvendig helsehjelp. De skal ikke måtte føle på skam og stigma. De fortjener å møtes med respekt, ydmykhet og kunnskap.

Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Norge

Enten praksisen forklares med gammel tradisjon, lokale normer og verdier, religiøst krav eller kulturelle årsaker er alle former for kjønnslemlestelse forbudt i Norge. Personer som utfører eller medvirker til at en jente eller kvinne blir omskåret kan få fengselsstraff i inntil ti år.

Jeg synes at et strengt lovverk bør kunne kombineres med en ydmyk kulturforståelse slik at vi imøtegår dette intime problemet på en klok måte.

Spesielt i helsevesenet er dette viktig.

Vi må forebygge og avverge kjønnslemlestelse

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige arenaer for forebygging og avverging av kjønnslemlestelse. De skal tilby samtale om temaet til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land.

Jenter med bakgrunn fra samfunn hvor kjønnslemlestelse er utbredt, skal også få tilbud om underlivsundersøkelse.

Et brudd på menneskerettighetene

Alle typer kvinnelig kjønnslemlestelse blir vurdert som ødeleggende og er et brudd på menneskerettighetene for kvinner og jenter.

WHO har som mål å få slutt på kjønnslemlestelse innen en generasjon – det er egentlig mange generasjoner for sent.

Vi i Høyres kvinneforum skal gjøre det vi kan for å stoppe denne praksisen.