Å være vitne til vold for et barn er like skadelig som å være direkte utsatt selv

Statssekretær Guro Angell Gimse (H). Foto: Cecilie V. Jensen

Jeg har sett det på nært hold i jobben som politi.

Gjesteinnlegg av Guro Angell Gimse (Statssekretær)

Årlig opplever 150 000 personer i Norge vold fra en som står dem nær.

2 av 3 som utsettes for dette er kvinner, og 3 av 4 siktede for vold i nære relasjoner er menn. 1 av 10 norske barn har opplevd dette i løpet av oppveksten.

Jeg har sett det på nært hold i jobben som politi. Jeg husker vi kjørte patrulje en mørk julekveld. Vi fikk beskjed om å kjøre til en adresse der far hadde banket opp mor. Det jeg så da vi kom inn i dette hjemmet, glemmer jeg aldri. Der satt det fire små barn og gråt.

På gulvet lå juletreet veltet og fjernsynet var knust. Far var det jeg vil kalle for rabiat. Kollegaen min og jeg ikke klarte å roe ned mannen med ord. Vi måtte pågripe han, legge han i gulvet og ta på han håndjern – fremfor de gråtende barna. Det var hjerteskjærende.

Å være vitne til vold for et barn er like skadelig som å være direkte utsatt selv.

Familievold

Det har vært en enorm økning i antall anmeldelser av familievold og voldtekt de siste 4 årene. Voldtektssaker har en økning på 66% og familievold på omtrent 35%. Kripos mener dette skyldes at man snakker mer om vold og overgrep og at man har kjørt viktige kampanjer.

Din utvei

Som en del av regjeringens innsats for å forebygge vold i nære relasjoner, har nettsiden dinutvei.no blitt etablert. Nettside vekker uvanlige følelser når man besøker den. Det er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, men siden bærer preg av at den som besøker siden er redd for å bli oppdaget.

Det første som lyser mot deg når du klikker det inn på siden, er en stor rød knapp på høyre side med teksten «Forlat siden». Klikker du på den, blir du tatt til en helt annen og ufarlig side – nemlig www.1881.no. På siden får du også raskt øye på en fane med navnet «Hvordan skjule besøk på siden».

Disse to detaljene sier så utrolig mye om hvilken presset situasjon de som oppsøker siden er i.

I Norge er vi langt fremme

At mørketallene kommer fram i lyset er et tegn på at de som utsettes for vold har tatt mot til seg og oppsøker hjelp. I Norge er vi langt fremme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Vi har etter hvert fått et modent fagmiljø innen disse områdene både hos politiet og hos hjelpeapparatet. Så er dette et område som Erna Solberg og flere av hennes ministere jobber aktivt med.

Selv om det gjenstår en enorm jobb for å få bukt med familievold, er det godt å vite at vi har tatt sjumilssteg i måten dette håndteres på i Norge.

  • Fra det å ha fokus på gjerningspersonen i straffesakskjeden, har man nå et utstrakt fokus på offeret.
  • Fra å snakke om husbråk når politiet rykker ut til hjemmene, snakkes det nå om politiets anmeldelsesplikt.
  • Fra det å se gjennom fingrene på kvinner og barn som utsettes for vold skal det nå handles. Dersom du vet at en kvinne eller barn utsettes for gjentatt psykisk og fysisk vold, har DU en avvergeplikt. Det vil si at du skal melde fra til politi eller barnevern.

Hensynet til å verne om liv og helse vil i disse tilfellene veie tyngre og går foran en eventuell taushetsplikt du måtte ha som fagperson, men avvergeplikten gjelder oss alle uavhengig av stilling. Å unnlate å avverge er straffbart med bot eller fengsel inntil 1 år.

Ingen skal måtte oppleve vold. Ingen fortjener å bli utsatt for psykisk og fysisk mishandling. Det er ikke offerets feil.

Denne praksisen er helt grusom

Illustrasjonsfoto: Getty Images

Stopp kjønnslemlestelse av unge jenter og kvinner.

Gjesteinnlegg av Anne-Mette Øvrum (Nestleder i Høyres kvinneforum)

I Norge regner man med at så mange som 3000 unge jenter bosatt her er i faresonen for å bli sendt til foreldrenes hjemland for å bli kjønnslemlestes. Vi må også ta inn over oss at det i dag anslagsvis bor 17 000 -18 000 kvinner i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet.

I dag er det den Internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse. Denne dagen har de siste ni årene blitt markert for å øke kunnskap og oppmerksomhet rundt praksisen.

Uten noen form for medisinsk årsak fjernes hele eller deler av klitoris og indre kjønnslepper, eller kjønnsorganet påføres skade.

I de mest ekstreme tilfellene sys kjønnslepper sammen slik at det gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod.

Dette er hjerteskjærende, og praksisen fremstår helt uforståelig for meg.

Jeg kjenner jeg blir sint.

Anne-Mette Øvrum (Nestleder i Høyres kvinneforum)

Historier om stigma og skam

De helsemessige utfordringene disse kvinnene opplever er svært underkommuniserte. Kvinnene kan oppleve problemer med å tisse, hyppige infeksjoner, smerter i underlivet, seksuelle vanskeligheter, problemer i forbindelse med menstruasjon og bekymringer rundt svangerskap og fødsel. Men plagene kan også gi psykiske reaksjoner.

Jeg har hørt historier om hvordan omskårede kvinnene har opplevd møte med helsevesenet i Norge. De forteller om skam og stigma. Noen opplever det som nedverdigende å vise frem sitt skadede underliv til helsepersonell.

Det er viktig at jentene og kvinnene som utsettes for kjønnslemlestelse får god og nødvendig helsehjelp. De skal ikke måtte føle på skam og stigma. De fortjener å møtes med respekt, ydmykhet og kunnskap.

Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Norge

Enten praksisen forklares med gammel tradisjon, lokale normer og verdier, religiøst krav eller kulturelle årsaker er alle former for kjønnslemlestelse forbudt i Norge. Personer som utfører eller medvirker til at en jente eller kvinne blir omskåret kan få fengselsstraff i inntil ti år.

Jeg synes at et strengt lovverk bør kunne kombineres med en ydmyk kulturforståelse slik at vi imøtegår dette intime problemet på en klok måte.

Spesielt i helsevesenet er dette viktig.

Vi må forebygge og avverge kjønnslemlestelse

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige arenaer for forebygging og avverging av kjønnslemlestelse. De skal tilby samtale om temaet til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land.

Jenter med bakgrunn fra samfunn hvor kjønnslemlestelse er utbredt, skal også få tilbud om underlivsundersøkelse.

Et brudd på menneskerettighetene

Alle typer kvinnelig kjønnslemlestelse blir vurdert som ødeleggende og er et brudd på menneskerettighetene for kvinner og jenter.

WHO har som mål å få slutt på kjønnslemlestelse innen en generasjon – det er egentlig mange generasjoner for sent.

Vi i Høyres kvinneforum skal gjøre det vi kan for å stoppe denne praksisen.

Hvordan gikk datakampen?

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Gjesteinnlegg av Turid Kristensen (H).

Jeg spurte alltid om hockeytreningen, men aldri om dataspillet. Så våknet jeg.

Er du en av de foreldrene som gladelig stiller opp på barnas håndballkamper og korpsøvelser, men som er bekymret når barna bruker tid på dataspill? Spør du datteren din om hvordan fotballkampen gikk, men aldri spør sønnen din om hvordan det gikk da han spilte dataspill?

Jeg var en av de foreldrene inntil for noen år siden. Det var liksom noe som ikke angikk meg. Noe jeg ikke forstod. En annen verden.

Så feil kunne jeg ta.

NRK fortale lørdag historien om hvordan Robert Steen først forstod verdien av gamingen til sønnen Mats etter at sønnen døde. Mitt ønske er at andre foreldre skal våkne opp og forstå at gaming er en super fritidsinteresse på lik linje med andre interesser. At gaming gir barna flere venner og nye fellesskap. Også selv om barna er friske og deltar på andre arenaer.

Gaming er en viktig del av verdenen til mange av barna våre. 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen ni til 18 år spiller spill. I en undersøkelse utført av medietilsynet i 2018 er det likevel bare 18 prosent av barna som mener foreldrene er svært eller ganske interessert i spill de har spilt, mens 71 prosent av barna mener at foreldrene er svært eller ganske interessert i øvrige fritidsaktiviteter.

Dette er ikke bra nok. Barna våre fortjener at vi deltar og støtter dem uansett hva de interesserer seg for.

Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og finne ut hva gaming betød for min sønn da han ble alvorlig syk med ME for seks år siden. Han kunne ikke gå på skolen, han måtte slutte å spille ishockey og orket sjelden å treffe vennene sine.

Det er fremdeles en sorg for meg at han ikke lenger kan dyrke tidligere interesser eller ta del i gamle fellesskap, men dette fikk meg i hvert fall til å engasjere meg i noe annet som er viktig for ham.

Jeg bestemte meg for å sette meg inn i hva League of Legends er. Til min store overraskelse var det et veldig morsomt og spennende spill. Jeg klarer ikke å spille selv, men jeg har lært meg hva det går ut på.

Vi har i dag stor glede av å følge med på turneringer sammen, som arrangeres verden rundt. Og jeg kjenner på den samme stoltheten når han selv gjør det bra, som da han lyktes i idretten. Det føles godt, og det fortjener han.

Her er bilde fra en av gangene vi så på turnering sammen. Foto: Privat

Kanskje like viktig som at sønnen min har funnet seg en ny fritidsinteresse, er at dette har gitt ham veldig mange nye venner over hele verden.

Jeg kan stå med gledestårer i øynene utenfor gutterommet og høre latteren hans. Jeg hører hvordan de snakker sammen og har det morsomt. Min sønn er ikke lenger ensom selv om han ikke lenger kan delta i det samme fellesskapet som før han ble syk. Det er uendelig godt å vite.

Jeg er veldig glad for at jeg våknet opp, og nå kan ta del i noe som betyr så mye for en som er så viktig for meg. At dette også kan være en felles interesse for oss.

Innlegget ble først publisert på NRK Ytring.

Forsvinner julegleden i alt stresset?

Astrid Nøklebye Heiberg. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Gjesteinnlegg skrevet av Astrid Nøklebye Heiberg, stortingsrepresentant for Høyre.

I Norge feirer vi jul. Julebudskapet treffer bredt enten du er kristen, sekulær, ateist eller tilhører en annen religion. Dessverre forsvinner mulighetene for ettertanke og familiehygge i stress for veldig mange.

På 70-tallet meldte jeg meg ut av statskirken på grunn av deres syn på homofili. Biskopene «fordømte syndere, men ikke synden». Homofil kjærlighet var syndig. En slik kirke ville jeg ikke være medlem av.  Men julebudskapet treffer meg godt og jeg føler en dragning mot kirken. Alle prester formidler budskapet på sin måte, men det ligger en universell forkynnelse om fremtidstro og håp i det.

I vår verden trenger vi alle fremtidstro og håp – enten du har en gud eller ei.

Klimaendringer, Brexit og Donald Trump

2018 har vært preget av klimaendringer som traff Norge og forårsaket tørke. Et splittet Storbritannia diskuterer og forhandler om Brexit – forlate den europeiske unionen. I Frankrike protesteres det mot president Macrons (nødvendige) politiske reformer.

Donald Trump durer på med sin umusikalske fremtreden og skyter fra hoften til høyre og venstre. Krigen i Syria raser videre. I Norge har vi har våre mindre alvorlige, men like fullt dramatiske politiske feider denne høsten. Det er lett å se mørkt på fremtiden dersom du aldri får lysets budskap.

Det skjer nemlig mye positivt i verden. Enkeltmennesker, bedrifter og land tar større ansvar for å redusere klimagassutslipp og miljøforurensing. Nye typer arbeidsplasser erstatter de som forsvinner. Verdensøkonomien er i vekst. Flere løftes ut av fattigdom.

Vi mennesker får til utrolige ting sammen dersom vi ser mot lyset, har fremtidstro og håp.

Julebudskapet gjelder de store linjene i verden, og de små og nære i familien. Det er mye å glede seg over dersom vi tar oss tid til ettertanke. For meg er julehøytiden og julebudskapet en sjeldent god anledning til nettopp ettertanke. Jeg har vært heldig å leve et langt og innholdsrikt liv. Jeg har sett like rettigheter for kvinner og menn vokse frem.

Som lege har jeg sett medisinen hjelpe stadig flere til å bli helt friske.

Juleditt og juledatt

Ikke alle er like heldige. Men uansett utgangspunkt er julebudskapet en anledning til å finne fremtidstroen og håpet. Dessverre er det mange som mister gleden ved julen i stresset under juleforberedelsene.

Julegaver, julevask, julemat, juletre, juleditt og juledatt – vi løper fra det ene til det andre. For mange er førjulstiden blitt synonymt med stress fremfor familiehygge, håp og tro.

Julen er en magisk tid for mange nordmenn. Vi må ikke la stresset i juletiden bli overveldende. Kanskje vil en firepartiregjering med KrF inn i varmen gi oss mer av julebudskapets fremtidstro?

Det er i alle fall nå i julen vi kan tillate oss et slikt håp.

Slapp av, det er snart jul

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

Gjesteinnlegg av stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, leder for familie- og kulturkomiteen.

Jeg har kommet unna alle julefeiringer uten å bake julekaker, nesten. Lille julaften pleier den dårlige samvittighet å ta meg. Jeg burde jo ha noen småkaker i huset.

Har funnet ut at krumkaker er tingen. Enkel oppskrift og kromkakejernet gjør det meste. Bakingen er også effektiv: Mens krumkakene  steker kan en kjapt gjøre noe annet, henge opp den siste julekulen, rydde i grønnsaksskuffen i kjøleskapet, vaske litt i krydderskuffen og kaste det som har gått ut på dato for noen år siden. Eller pusse en sølvskje.

I prosessen må en regne med et par brente, men  det er ikke så farlig.

Krumkakene  blir så fine når jeg bruker tekopp som form. Dessuten kan det ferdig resultatet legges på Face, bare for å vise at jeg ikke er helt bakpå i jula.  Det ser proft ut og  jeg får rent mestringsfølelse på bakefronten.

Jeg lurer på om det er en kvinnegreie at alt skal være så på stell. Er det litt som at en fortsatt skal ha hjemmet  som det totale domene. Er fortsatt vask, pynt, mat og bakst er kvinnelig sysler.  Jeg mener at her må en være mer pragmatisk og la interesser styre juleforberedelser.

Total kontroll i heimen-syndromet

Om ikke mannfolka  bryr seg  om juleduker, juleservietter, julelys og julepynt, kan matlaging,  bakst eller vask være alternativet.  Så var det juletre, da. Etter flere års kommentarer på treets fasong og beskaffenhet når «Captn» (kallenavn på mann) kommer hjem  med juletre, er det også blitt mitt ansvar.

En ting mer å tenke på, klarer ikke å legge helt fra meg  dette «total kontroll i heimen-syndromet.»

Er julepapiret miljøvennlig?

En annen ting å tenke på er dette med miljø: Er julepapiret miljøvennlig, er det plast i gaven, er gaven nedbrytbar? Ser Stefan Heggelund, vår miljøpolitiske talsperson, kommer med pekefingeren når jeg ber om litt ekstra stæsj på pakken. Jeg lukker øynene og tar stæsjen.

I Drammen driver vi nemlig intensiv kildesortering, så julepapir og den slags samler vi i spesielle plastposer. Den posen er helt sikkert nedbrytbar.

Da var det  dette med kalorier også.  Her lurer farer bak hver sving, så mye veldig god julemarsipan, brente mandler og for ikke å snakke om desserter som frister. Her er det lett å gå på en kalorismell.

Derfor er jeg Ikke helt sikker på om det blir krumkaker i år, dessuten blir de ikke spist. De ligger og blomstrer på sitt fat gjennom julen. Og forslag om å fylle med krem og is blir stemt ned. Sist jul ble de satt ut til fuglene, de ble heldigvis spist.

God juleforberedelse.

La 2019 bli kjønnsbalansens år!


Gjesteinnlegg av: Sveinung Stensland, Helge Orten, Vetle Wang Soleim, Tage Pettersen, Mudassar Kapur, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Kårstein Eidem Løvaas (stortingsrepresentanter for Høyre). Innlegget ble først publisert i Romerikes Blad 11.12.18.

Kjønnsbalanse i næringslivet kan ikke bare vedtas politisk. Alle må bidra til å endre gammeldagse holdninger og gå foran med et godt eksempel. Det virker mye bedre enn kvotering.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte for kort tid siden 48 tiltak for å få flere kvinner inn i lederstillinger.

Flere studier viser at mangfold i toppledelsen er et konkurransefortrinn som gjør positive utslag på bunnlinjen. Bedre kjønnsbalanse gagner både kvinner og menn, i tillegg til selskapenes verdiskaping og bærekraften i samfunnet. Fordelen med å rekruttere fra hele befolkningene (og ikke bare halve) gir mer variert kompetanse, innsikt og innovasjonskraft i bedriften.

Med denne kunnskapen er det rart at vi, i ett av verdens mest likestilte land, ikke har bedre kjønnsbalanse i næringslivet.

I de 200 største norske selskapene er kun én av ti av de øverste lederne kvinner. Ser man på toppledergruppene i de samme selskapene er det kun 22 prosent kvinner. Topplederen er nesten alltid en mann. Dette er selvfølgelig ikke godt nok.

God kjønnsbalanse gir bedre resultater.

Det virker som om deler av næringslivet fortsatt sliter med gammeldagse holdninger. Kanskje tror de rett og slett ikke på undersøkelsene som viser at mangfold faktisk lønner seg økonomisk. Stadig flere kvinner kommer inn på tunge utdanninger innen økonomi, jus og ingeniørfag. Men hvordan skal bedrifter tiltrekke seg disse om de ikke gir unge kvinner muligheten til å nå toppen?

Vi nærmer oss 2019 – hva med å starte året med noen nye vaner?

Næringsministeren og likestillingsministeren kom med en klar beskjed til næringslivet – nå er tiden inne for å knuse det beryktede «glasstaket». Sammen med en rekke næringslivsledere og aktører fra rekrutteringsbransjen, har de foreslått tiltak for å bedre kjønnsbalansen. Nå er det bare å ta for seg av de gode ideene.

Mål utvikling i kjønnsbalansen!

Rune Bjerke, konsernsjef i DNB, er et sannhetsvitne på at dette virker. Han har delt av sine erfaringer om hvordan det hjalp å få tydelige krav fra styreleder om å sørge for bedre kvinneandel i selskapet. Det som blir målt, blir gjennomført.

Usynlige kjønnsstereotyper og ubevisste holdninger preger fremdeles norsk næringsliv.

Vi behandler menn og kvinner ulikt, uten at vi bevisst merker det. Hvem skal fikse kaffen til møtene? Hvor lenge kan menn og kvinner ha ordet? Hvem skriver referat? Hvem skal være hjemme når barna er syke? Hvem henter i barnehagen og hvem skal ta ut foreldrepermisjon?

La Luciadagen 13. desember være første test.

Denne dagen har de aller fleste barnehager et arrangement på morgenen eller ettermiddagen. Det betyr at ansatte med små barn ofte kommer sent eller går litt tidlig. Reagerer du som leder likt på en henvendelse om dette fra en småbarnsmor og en småbarnsfar?

Vi får ikke likestilling blant ledere om det ikke er likestilling i hele organisasjonen.

Ubevisst diskriminering foregår overalt. Skal vi få slutt på dette må vi være bevisste og menn må også engasjere seg. Vi må lufte ut våre gammeldagse holdninger sammen – både menn og kvinner.

I innspurten av julebordsesongen og #metoo-kampanjen friskt i minnet, har næringslivsledere en viktig rolle.

De må snakke om holdninger og forventninger til hvordan man oppfører seg på arbeidsplassen og blant kolleger. Først da kan vi sørge for at gale strukturer og holdninger ikke går i arv. Kommende generasjoner skal ikke trenge en emneknagg som heter #metoo.

Vi kan ikke vedta oss til likestilling.

Derfor sender vi nå en oppfordring til næringslivet om å gjennomføre regjeringens råd i heftet «Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet».

Vi ønsker alle en riktig fin julebordsesong, og sender våre beste lykkeønskninger om et kjønnsbalansert 2019!

Hvor er alle tekno-gründerdamene?

Gjesteinnlegg av stortingsrepresentant for Høyre, Torill Eidsheim, medlem i helse- og omsorgskomiteen.

Desember er tiden for at ønsker går i oppfyllelse. Jeg ønsker meg flere sterke gründerdamer i norsk næringsliv.

Søknadsfristen for å bli Innovasjon Norges Female Entrepreneur 2019 går ut 11. desember. Her jaktes det på en kvinnelig teknologigründer som jobber mot et eller flere av FNs bærekraftmål. Men vi har en stor utfordring: Den typiske teknologigründeren er en mann i 40-årene.

På tross av at mange kvinner drømmer om å starte egen virksomhet, er bare 30 prosent av gründerne kvinner. Det er mangel på kvinnelige teknologigründere, både innen de ønskelige vekstnæringene og forøvrig. I tillegg lykkes færre kvinner enn menn.

Etter ti år har faktisk over halvparten av gründerne gitt opp, viser forskning fra analysefirmaet Menon. Hvor ligger så hindringene?

Må satse på riktige næringer

En stor utfordring har vært at kvinner ofte satser på næringer der det er mindre sannsynlighet for å lykkes.

Norge må finne nye inntektskilder når eksportinntekter fra olje og gass går ned. Næringslivet og andre samfunnsaktører har gitt innspill på at de mener klima, matproduksjon, demografisk endring og helse bør vektlegges når nye satsningsområder velges.

Så la oss da se nærmere på ett av mulighetsområdene; helse og velferd. Helsenæring er i seg selv sektorovergripende. Men å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle vil inkludere alt fra fattigdomsproblematikk og inkludering til forebygging av livsstilssykdommer, trafikkulykker og rusmisbruk, for å nevne noe.

Omkring hver tiende nordmann jobber i dag i den definerte helsesektoren. De fleste i stat, kommune og offentlig eide foretak. Her skiller helse seg kraftig ut fra mange andre næringer ved at det offentlige utgjør største andel av markedet.

Helse og velferd er samtidig en økende offentlig utgiftspost, men her ligger også markedsmuligheter for norske bedrifter. Hvis bedriftene bare får lov til å bidra.

Flere innovative gründere innen helsenæringene vil gi store muligheter for fellesskapet. Norge har det beste utgangspunkt for å lage verdens fremste løsninger for pasienter både her i hjemme og ute i verden. Helse- og velferdssektoren er i dag kvinnedominert og tjenestefokusert.

Fremtidsvisjonen for helse krever teknologiforståelse, evne til kompleks problemløsning og kreativ tenking. Og det krever en politikk som tar høyde for nye måter å jobbe på.

Vi trenger mer enn gode tiltak

Norge skal være et attraktivt gründerland, både for gründere her hjemme og utenfra. Regjeringen har forenklet gründernes kontakt med offentlig sektor og fjerner unødvendig byråkrati. Dårlige rammevilkår rammer særlig kvinner. Sosiale rettigheter som full rett til omsorgs- og pleiepenger når barn eller andre blir syke er et viktig steg i riktig retning.

Dette er viktige målrettede tiltak for å øke andelen kvinnelige gründere, men vi trenger mer enn tiltak. Vi må gjøre noe med holdningene også.

Gründerskap krever risiko. Forskning viser at kvinner i større grad skyr investeringsrisiko. De velger arbeidsintensivt gründerskap i stedet, og halvparten har lagt ned før 10 år er gått.

Risikoen som følger med ønsket om å skape noe nytt, krever aksept også for at man ønsker å tjene penger på sikt. Samfunnet trenger gründere og da ber vi i realiteten noen få ta større risiko enn andre. Det må anerkjennes og oppfordres.

Vi trenger flere kvinnelige velferdsinnovatører, da må ord som velferdsprofittører strykes fra ordboken!

Øvelse gjør mester

Seriegründere lykkes bedre enn førstegangs-gründere. Derfor må vi også anerkjenne at det å gjøre én feil ikke hindrer suksess i neste forsøk. Det finnes flere eksempler i historien på løsninger som ble «funnet opp» litt for tidlig til å bli anerkjent av sin datid, som senere viste seg å bidra til kvantesprang. Kodak og digitale kamera er ett av de.

Eksponentiell vekst innen teknologi er forventet og vi må ha en utdanning og et arbeidsliv som tar høyde for det.

Desember er tiden for at ønsker kan gå i oppfyllelse. Jeg ønsker meg mer samarbeid for å fremme god helse og livskvalitet, der kvinner spesielt oppfordres til å satse og tjene på sin kunnskap og kompetanse.

Fremtidens velferd trenger kvinnelige teknologigründere!

Æ e itj fornærma, æ e forbanna!

Gjesteinnlegg av nestleder i Høyres kvinneforum, Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant.

Det har skjedd mye med samfunnets syn på vold mot kvinner de siste 20 årene. Dette er ikke lenger den enkelte families problem alene. Det er et samfunnsproblem som det snakkes mye og lenge om i mange fora. Det å snakke om vold mot kvinner og gi temaet oppmerksomhet bidrar til å fjerne tausheten, skammen og skylden som kanskje er den verste skrammen et voldsoffer påføres.

At et regjeringsoppnevnt utvalg i 2005 valgte å kalle sin rapport om fornærmedes møte med straffesakskjeden: «Æ e itj fornærma, æ e forbanna», viste en sårt tiltrengt anerkjennelse av voldsofferets rett til å ta til motmæle mot både gjerningspersonens vold og et system som har hatt stort gjerningspersonfokus.

Utstrakt fokus på offeret

Siden den gang er mange praktiske tiltak innført for å bedre situasjonen til voldsutsatte og deres pårørende i møte med både straffesakskjeden og hjelpeapparat i Norge.

Fra det å ha fokus på gjerningspersonen i straffesakskjeden, har man nå et utstrakt fokus på offeret. Fra å snakke om husbråk når politiet rykker ut til hjemmene, snakkes det nå om politiets anmeldelsesplikt (offentlig påtale).

Avvergeplikt

Fra det å se gjennom fingrene på kvinner og barn som utsettes for vold skal det nå handles. Dersom du vet at en kvinne eller barn utsettes for gjentatt psykisk og fysisk vold, har du en avvergeplikt. Det vil si at du skal melde fra til politi eller barnevern.

Hensynet til å verne om liv og helse vil i disse tilfellene veie tyngre og går foran en eventuell taushetsplikt du måtte ha som fagperson, men avvergeplikten gjelder oss alle uavhengig av stilling. Å unnlate å avverge er straffbart med bot eller fengsel inntil 1 år.

Økt åpenhet
Det har vært en voldsom økning av anmeldelser av voldtektssaker, familievoldssaker og overgrepssaker de siste 3-4 årene. Kripos mener at det er grunn til å tro at økt åpenhet omkring temaet med blant annet ulike former for kampanjer gjør at flere velger å anmelde. Vi vet det har vært en utfordring for politiet å holde tritt med denne økningen. Justisminister Tor Mikkel Wara har vært klar på at dette er et område som må prioriteres hos politiet.

Handlingsplan
Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner står høyt på agendaen til regjeringen Solberg. En handlingsplan mot voldtekt er på trappene. Det satses nå nesten én milliard på opptrappingsplan mot vold og overgrep. Barnehusene er styrket betraktelig og det er etablert støttesenter for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter. Dette er et felt vi må følge godt med på i årene som kommer.

Vi skal fortsette å jobbe for at politi og hjelpeapparat skal bidra til å styrke og myndiggjøre den voldsutsatte. Det skal være lov å være forbanna.

Ville du sluttet på skolen fordi du fikk mensen?

Nestledere i Høyres kvinneforum:  Anne-Mette Øvrum, ordførerkandidat i Sør-Odal og Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant.
Foto: Cecilie Victoria Jensen.

Gjesteinnlegg av nestlederne i Høyres kvinneforum: Anne-Mette Øvrum, ordførerkandidat i Sør-Odal og Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant.

Tenk deg at klokken er 22:30, og det er mørkt ute. Du må skikkelig på do, men du har ingen do å gå til. Ditt eneste alternativ er å gå ut i skogen, men der vet du at andre kvinner har blitt voldtatt og mishandlet. 

Hva gjør du? I mange land vil tilgang til toalett i eget hjem minske faren for seksuelle overgrep.

FN har utpekt 19. november som verdens toalettdag. Det er for å sette søkelys på at en tredjedel av verdens befolkning ikke har tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold og toaletter. FNs 6. bærekraftsmål skal sikre alle mennesker tilgang til gode sanitær-, hygiene- og toalettforhold innen 2030. Videre skal det legges særlig vekt på behovene til jenter og kvinner, som ofte opplever ekstra utfordringer knyttet til toalettbesøk.

Jenters deltakelse på skolen øker når det monteres toaletter

Regjeringen vil gi én milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling i neste års statsbudsjett. Det er økning på 68 millioner kroner fra årets budsjett. Vi er stolt av at utviklingsminister, Nikolai Astrup, gjør en målrettet satsing mot kvinner og jenter for å drive frem samfunnsutvikling. Det er gripende å høre han fortelle om kvinnene og jentene han har møtte på sine utlandsbesøk til blant annet Nepal og Malawi.

Se for deg at du er 13 år og akkurat har fått mensen. En lang skoledag står for døren, men på skolen din finnes det ikke toalett og bind har du heller ikke tilgang til. Hva gjør du? Slutter? Det er faktisk en realitet for mange.  Vi vet at jenters deltakelse på skolen øker faktisk med 11 prosent når det installeres toaletter der.

Erna Solberg er den første statslederen som har snakket om mensen på et toppmøte i FN. Hun turte å snakke om et tema som er så naturlig, men allikevel veldig tabubelagt. Det kan ikke være sånn at det å få mensen er en grunn til at unge jenter slutter på skolen, bare fordi de mangler toaletter og vaskemuligheter.

Vi vet at investeringer i sanitære forhold i utviklingsland øker landenes bruttonasjonalprodukt. Dette gjør jenters rett og tilgang til utdanning enda viktigere. Som Erna Solberg ofte trekker frem, å investere i jenter og utdanning er det beste vi kan gjøre for samfunnsutviklingen. Men når dette stoppes av noe så enkelt som sanitære forhold har vi en stor oppgave foran oss.

Verdens toalettdag minner oss på problemstillinger vi ikke har i Norge

Lukk øynene og tenk på alle kvinnene som skal bæsje for første gang etter en fødsel. Eneste alternativ er å gjøre dette i utrygge omgivelser utendørs. Dette har dramatiske konsekvenser for verdigheten og sikkerheten til disse kvinnene. Se nå for deg en kvinne som også har store skader etter fødselen. Det er hjerteskjærende. Det er de allerede svakeste gruppene som har dårligst tilgang til sanitære forhold. Minoritetsgrupper, eldre og syke er spesielt utsatte.

For Høyres kvinneforum er det internasjonale likestillingsarbeidet en av våre viktigste saker. Verdens toalettdag minner oss på problemstillinger vi i Norge ikke opplever. Neste års vinterkonferanse vies til dette temaet, og vi vil fortsette å jobbe for å likestille og styrke jenter og kvinners stilling globalt.

Klumpen i brystet

Gjesteinnlegg av Astrid Nøklebye Heiberg, stortingsrepresentant (H)

For halvannet år siden fikk jeg kreft. Når man oppdager en klump i brystet stiller man seg spørsmålet – hva nå? Jeg tenkte ikke på at jeg kunne dø. Jeg vokste opp i en tid da en kreftdiagnose var en dødsattest, men slik er det ikke lenger.

Mange av venninnene mine er behandlet for kreft, og på en måte tenkte jeg at det var min tur nå.

Klumpen i brystet fant jeg en søndag. Fredag ringte fastlegen til Kreftsenteret på Ullevål. Mandag ringte de meg med forslag om behandlingsopplegg.

Færre dør av kreft

Helsetjenesten leverte utrolig bra, og veldig effektivt. Dette er regjeringens nye pakkeforløp for kreft i praksis. Når færre dør av kreft er det ikke bare fordi vi gjør medisinske fremskritt, men fordi menneskene i helsetjenesten jobber bedre og smartere sammen.

Når en kreftdiagnose oppdages sitter vi ikke lengre og venter ved postkassen på henvisning til videre undersøkelser. I dag har vi diagnosesentre hvor alle undersøkelser gjøres samtidig, og endelig behandlingsopplegg besluttes.

Jeg – med mange andre – følte meg sett. Jeg følte meg trygg.

Jeg må fremdeles gå til undersøkelser, men ved forrige legevisitt fikk jeg beskjed om at dette kom til å gå greit. Selv om jeg er ferdig med behandling og selv om jeg er erklært kreftfri, opplever jeg ofte at kroppen ikke fungerer som før.

Bare for noen uker siden var jeg på tur i marka. Jeg elsker å plukke kantareller om høsten. Men jeg sanker ikke like fort lengre. Det går heller ikke like fort til topps på Fuglemyra. Jeg er også mer trett.

Selv om vi hadde en fantastisk vinter i år fikk jeg ikke gått noe særlig på ski. Kanskje har jeg mer energi i år, eller kanskje ikke.

Pakkeforløp for kreft

Det gleder meg at Høyre gikk til valg på bedre oppfølging av kreftpasienter etter endt sykehusbehandling. Pakkeforløp for kreft er rett og slett en suksess.

Å sikre oppfølging helt hjem, vil være et viktig steg videre. Kreft er skremmende. Når man opplever at det haster, er det så godt å føle seg sett og oppleve å føle seg trygg.

Da jeg fikk kreft, spurte jeg meg selv om jeg hadde mye ugjort. Jeg kom til at det hadde jeg egentlig ikke. Men du verden så morsomt det er å få være med videre!