Er Supermann bedre enn Barbie?

Bildet er av en mann som løfter vekter, og et bilde av stortingsrepresentant Tage Pettersen, som har skrevet teksten.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Gjesteinnlegg av stortingsrepresentant Tage Pettersen (Høyre)

Kroppspress er ikke et fenomen kun for den kvinnelige delen av befolkningen. Guttene utsettes også for dette – av og til også et hardere press.

Det er juli, og selv om det ikke har vært mye sommervær, har det vært noen dager der klærne har kunne vike for at solen skal varme opp naken hud.

Kropper, nesten uten klær, inviterer mange til å sammenligne sin kropp med den ved siden av seg på stranden. Debatten om kroppspress løper gjennom hele året. Vi har hatt mange diskusjoner om influensere, bloggere og kjendiser som bidrar til et sterkt fokus på kropp. Det de fleste diskusjonene har felles, er at de handler om jenter.

De kraftigste bicepsene

Der jentene vil være slanke, ha den rette fasongen på rompa, akkurat store nok bryster eller fyldige lepper – vil gutta ha den flateste magen, den største kassa eller de kraftigste bicepsene. Begge deler kan være usunt. Vi vil alle strekke oss mot våre idealer, men ikke alle vet når nok er nok.

Sett deg inn i situasjonen til «Petter». Han bruker flere timer hver dag på å løfte vekter, han går ikke på tredemølla. Kostholdet består av en ekstremt stor mengde proteinrik mat, ikke minst mulig mat. For å oppnå et ønsket utseende bruker han anabole steroider, ikke slankepiller. Tankene om kropp, spising, trening og dopingbruk har som formål å øke muskelmasse, ikke å redusere vekt.

Forakt for egen kropp

Mange gutter har en kroppsbildelidelse som gjør at er alvorlig bekymret for at kroppen ikke er muskuløs nok. Disse guttene føler forakt for egen kropp. I en masteroppgave kom det nylig frem at blant hele 35 prosent av de spurte mellom 16-40 år kan lide av muskeldysmorfi.

Det er et stort paradoks at i et samfunn som sliter med stadig mer overvekt og inaktivitet, kan overivrig trening og unormalt høye treningsmengder også være et helseproblem.

La oss gjøre et lite eksperiment: Ta et nettsøk etter mannlige actionfigurer i ulike blader fra 1980-tallet, og ta så en titt på de samme i blader som er i salg i dag. De fleste har trolig fått betydelig bredere skulderparti, større brystkasse og biceps i dagens blader.

Kroppspressdebatten her hjemme handler nesten utelukkende om de urealistiske kroppsforventningene «Barbie» skaper. Men hvorfor er det slik?

Tabu blant gutta?

Er det fordi kroppspress er en «jente-utfordring», eller fordi de som uttaler seg har mest kompetanse på jenter? Er det fordi media velger å løfte jentehistoriene – eller er det fordi dette fortsatt er tabu blant gutta?

Vi vet at psykisk helse blant menn fortsatt er et ikke-tema for svært mange. Kvinner er overrepresentert som pasienter i det psykiske helsevesenet. Dette til tross for at psykiske lidelser statistisk er ganske jevnt fordelt mellom begge kjønn, ifølge Helsedirektoratet. To av tre selvmord begås av menn. Selvmordsraten har heller ikke blitt redusert, til tross for mange års forebyggende arbeid.

I likestillingens navn bør vi bidra til at debatten om kroppspress handler om utfordringen for begge kjønn.

Når voldtekt blir våpen

Anonymisert kvinne foran vindu.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Hele verden snakker nå om seksuelle overgrep, at det skjer i hjemmet, på arbeidsplassen og ellers i samfunnet. Men det er også et mektig våpen i krig og konflikt.

Av: Guro Angell Gimse, fungerende leder i Høyres kvinneforum

Vi må snakke om seksuelle overgrep som skjer her hjemme, men også det som skjer utenfor landets grenser. 19. juni er den internasjonale dagen mot seksuell vold i konflikt. Dagen markeres for å stoppe bruk av seksuell vold i konflikt og hedre ofrene for slike overgrep.

Voldtekt er et mektig våpen i krig. Det brukes mot fienden for å terrorisere og kontrollere samfunn. Kvinner og jenter er blitt bortført som sex-slaver, og brukes også som «belønning» for soldater. Det blir brukt som tortur, og i noen tilfeller for å bevisst spre HIV.

UNICEF melder at i løpet av ett år fikk 4,6 millioner jenter, gutter og kvinner traumehjelp og medisinsk behandling etter å ha vært utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold. De rapportere også om at hele tre av fire kvinner i Kongo har opplevd seksuell vold.

Skammen og skylden som påføres ofrene ødelegger samfunn innenfra. Tausheten fra alle som vet, forsterker skammen, og bidrar til at ofrene blir sittende alene uten tilgang til hjelp. Overgrepene har også store medisinske konsekvenser.

Fjorårets Nobels fredspris gikk til Irakiske Nadia Murad, som ble holdt i IS-fangenskap, og den kongolesiske legen Denis Mukwege. Fredsprisvinnerne er viktige bidragsytere i å rette oppmerksomhet mot bekjempelsen av krigsforbrytelser og seksualisert vold i krig og konflikter.

Midler til kampen

«Voldtekt er et våpen i krig, med ødeleggende konsekvenser. Vi kan ikke lenger stå og se på. Det er tid for handling» sa statsminister Erna Solberg i sin åpningstale på konferansen «Ending Sexual and Gender-Based Violence in Humanitarian Crises». Statsministeren og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) offentliggjorde under denne konferansen at Norge gir én milliard kroner til kampen mot seksuell vold i krig og konflikt.

Dette er sårt trengte midler. Det er masse å ta tak i. Vi må bli bedre på forebygging. Ofrene må få tilgang på bedre hjelp. Det er også viktig at flere straffes for overgrepene.

Barn av krigen

Seksuell vold i krig fører også til graviditet og fødsler. Barn av krigen er et lite omtalt tema både i menneskerettighetssammenheng og når en diskuterer løsninger for fred og sikkerhet i FN. Derfor er dette tema for årets dag.

Barna og kvinnene skal få slippe å bære skammen over en brutalitet og ondskap som nesten mangler sidestykke. Ved at vi snakker høyt om at dette er en urett de ikke er skyld i og fortsetter å snakke om dette, så kan vi utgjøre en forskjell.

Kvinner får dårligere helsetjenester enn menn

Kvinne som slapper av etter en treningsøkt.
Foto: Getty Images

Gjesteinnlegg av Camilla Strandskog, stortingsrepresentant for Høyre

Vi kan ikke fortsette å akseptere at kvinner får dårligere helsetjenester enn menn. Det er for stor mangel på kunnskap om kvinnehelse.

28. mai var verdensdagen for kvinnehelse. Kvinner lever lengre enn menn, men opplever mer sykdom. Kvinner har mer angst, depresjoner og kroniske lidelser enn menn, og er overrepresentert i statistikken over langtidssykemeldinger og uføretrygd.

En av hovedgrunnene til at kvinnens helsetjeneste er dårligere enn mannens er at vi ikke har nok medisinsk kunnskap. Forskerne bruker fortsatt i hovedsak mannens kropp som norm. Dette gir oss to problemer. For det første har sykdommer som oftest rammer kvinner tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet. For det andre er det også slik at kvinner og menn kan ha ulike symptomer på samme sykdom. 

Flere kvinner har muskel- og skjelettlidelser

En av sykdommene som rammer flere kvinner enn menn er muskel- og skjelettlidelser. Dette er lidelser som plager flest, koster mest og som er enormt belastende for samfunnet og den enkelte.

Ofte opplever pasientene å bli sendt fra den ene undersøkelsen eller behandleren til den andre, uten at det finnes svar. Det er heller ingen som tar et helhetlig ansvar for diagnostisering og oppfølging. Å falle mellom flere stoler gjør det ekstra tungt å være syk, og dette er en hverdag mange kvinner opplever.

EN av Høyres løsninger er derfor å innføre pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Da får pasienten vite hva som skal skje, og hvem som har ansvaret. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for bedre diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykemeldinger og uførhet. Alle skal føle trygghet og forutsigbarhet i en sårbar situasjon.

Hvorfor vet vi mer om Olas helse enn Karis?

Kvinnehelse er allikevel mer enn muskel- og skjelettlidelser.  Det er kjønnsforskjeller innen de aller fleste sykdommer. Kvinners symptomer ved et hjerteinfarkt skiller seg vesentlig fra menns. Det er mildt sagt problematisk at vi i 2019 vet mer om Olas helse enn om Karis helse.

Derfor må vi fortsette å forske på kvinners helse. I 2017 ble det utlyst 60 millioner kroner til forskning på kvinnehelse gjennom Forskningsrådet. Prosjektene vil gi oss mer kunnskap om psykisk helse, innvandrerkvinners helse, kreft og svangerskap/fødsel. 

I 2019 kan vi rett og slett ikke akseptere at man opplever ulik kvalitet i behandlingen basert på om du er en kvinnelig eller mannlig pasient. Vi skal ikke ha et helsevesen på mannens premisser. Alle har krav og rett på de samme gode, og trygge helsetjenestene.

Kan vi ikke ha utstillingsdukker i alle former?

Kroppspress i form av utstillingsdukker.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Getty Images

Gjesteinnlegg av stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (Høyre)

Kropper kommer i mange ulike former og fasonger. Jeg mener en slank kropp er like normalt som en formfull kropp. Heldigvis er vi alle forskjellige. Det er ikke noe nytt at de fleste har noe med kroppen sin de kanskje skulle ønske var litt annerledes.

Kroppspress og skjønnhetsideal er ikke noe nytt. At man synes venninna er litt finere i bikini enn en selv, er ikke i seg selv usunt eller noe vi nødvendigvis kan gjøre noe med. Men jeg synes samfunnet må slutte bygge opp under hva som er «ideal»-kroppen.

Et sted det ikke tas ansvar er i butikkvinduene

VG har gjort en undersøkelse som viser at utstillingsdukkene både er høyere og tynnere enn de aller fleste av oss.  Og de aller fleste utstillingsdukkene ser helt like ut. Alle kunder ser ulike ut, kan vi ikke derfor få utstillingsdukker i ulike størrelser? Jeg ønsker meg butikkvinduer som gjenspeiler samfunnet. Ikke vinduer som bygger opp under kroppspress.

For å bli kvitt kroppspresset mange opplever kan vi ikke bare rette pekefingeren mot politikere og skolen. Vi må rette pekefingeren mot de som hver dag utsetter unge for et usunt skjønnhetspress og de som bygger opp hva som er det «perfekte». 

Større ansvar

Mange bloggere sier at de vil ta et større ansvar. Deler av motebransjen tar et større ansvar ved at man bruker modeller i alle (iallfall flere) fasonger. Butikker går kritisk gjennom om klesstørrelsene er realistiske. 

Selv om butikkene selger klær til vanlige folk i alle størrelser, er utstillingsdukkene langt tynnere enn gjennomsnittet av befolkningen.

Det finnes selvsagt grenser for politikk. Selv om jeg sitter på stortinget er ikke alltid løsningen å legge til rette for eller forby noe, noen ganger må vi også bare si ifra når nok er nok. Jeg tror de aller fleste butikker er opptatt av å ta samfunnsansvar. Usunt kroppspress blant unge er et samfunnsproblem vi må ta et felles ansvar for.

Fødselsdepresjon eller babylykke?

Gjesteinnlegg av stortingsrepresentant Torill Eidsheim (Høyre)

Det er overveldende å gå gravid, føde et barn og tilpasse seg livet med et nytt familiemedlem. Svangerskapet og tiden etter fødsel innebærer sterke følelser av både glede, spenning og engstelse.

Fødsels- og barseldepresjon rammer mange nybakte mødre

Det lykkelige møtet mellom mor og barn forbindes vanligvis med positive tanker og følelser. Men ikke alle opplever det så rosenrødt som man ser på film. Når «det største som kan hende i livet» – å få et barn – blir en større belastning enn du klarer å takle, ligger følelsen av skam, skyld og mislykkethet nær.

Norske screeningundersøkelser viser at mellom 10 og 15 prosent av kvinner i fruktbar alder har symptomer på angst og depresjon. Det blir ikke borte når graviditet inntreffer.

Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig, betyr det at 6 000 til 9 000 spedbarnsmødre til enhver tid vil kunne ha psykiske plager. Utfordringer som kan bli enda større når man får et utvidet ansvar for enda et liv.

Hva skal til for å fremme trygghet, støtte og trivsel under graviditet og etter fødsel?

«Mamma Mia» er et web-basert program utviklet av blant annet spesialister på spedbarns psykisk helse, helsesykepleiere og jordmødre. Det er rettet mot gravide og nybakte mødre. Det første nettbaserte tiltaket i sitt slag i Norge, et lett tilgjengelig selvhjelpsprogram som skal bidra til å forebygge fødselsdepresjon hos nybakte mødre.

Programmet starter fra kvinnen er omtrent halvveis i graviditeten og varer til babyen er seks måneder gammel. Det skal gi kunnskap og trygghet under graviditeten og som nybakt mor.

For kvinner som har gjennomført selvhjelpsprogrammet på nett, viser evalueringsprosjektet gode brukerresultater og en lavere forekomst av barseldepresjon. Man kan også anta at babyen selv, partneren og eventuelle søsken vil ha stor glede av at moren gjennomfører dette programmet. Utfordringen er at få kvinner kjenner til Mamma Mia.

Denne uken markeres verdensdagen for mødres psykiske helse

Jeg synes det er en god anledning å fremsnakke dette programmet. Jeg vil også rette en stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening som har gjort Mamma Mia tilgjengelig og gratis for alle gravide.

Mødre og barns psykiske helse henger tett sammen. Jeg ønsker at psykisk helse skal bli like lett å snakke om som fysisk helse. Først når vi klarer å avdekke plager tidlig vil vi kunne forhindre at vanskelige tanker vokser seg til store problemer. 

Helsestasjonen er tett på kvinnen og har en viktig oppgave også med å sikre en helhetlig undersøke av barna. I tillegg er det viktig at vi styrker forskning og utdanning.

Økt kunnskap og kompetanse om psykisk helse er påkrevd. Samfunnet må forstå, familien må forstå og kvinnen må forstå. Det er nødvendig for å forhindre at en mamma med psykiske helseproblemer opplever ensomhet, nederlag og isolasjon.

Påske for liten og for stor

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Margret Hagerup privat

Så lenge jeg kan huske har påsken vært en fin tid. Det er den tiden av året hvor jeg alltid har begynt å se etter harespor, og når påsken nærmer seg har jeg sett etter små sjokoladeegg pakket inn i sølvpapir i alle slags farger. Mang en skitur er gått, mens lommen har blitt fylt opp av disse små, blendende eggene som har ligget i skisporet. Haren har visst alltid funnet sin vei til meg, uansett om vi har feiret påsken på fjellet, eller hjemme.

Mormor og påskeharen

Jeg tror egentlig det er mormoren min som satte meg i kontakt med påskeharen. De to har visst alltid hatt god kontakt. Hun visste som regel hvor påskeharen var, og det var ikke rent sjelden at han la fra seg små sjokoladeegg i hagen hennes, når vi var på besøk. Hun ble kjent med påskeharen tidlig på 1930-tallet, når hun vokste opp sammen med to søsken i nærheten av Hannover, i Tyskland. Hun har fortalt meg disse historiene mang en gang i løpet av oppveksten min.

«Påsken var alltid en spesiell høytid i Lüdersen og innbyggerne ventet spent på påskeharen. Ankomsten hans frembrakte hektisk aktivitet, det var viktig at reiret var klart før han kom på besøk. Det var visst i hagen, under svisketrærne, at reiret ble bygget. Det var viktig å bruke nyslått gress, og en måtte være trygg på at det var mykt nok for påskeharen. De fleste påskefeiringene fikk familien besøk av kusiner fra Hannover, selveste storbyen. De fulgte ivrig med på forberedelsene og delte gleden når de kunne konstatere at påskeharen hadde funnet reiret, også dette året. Innsankingen var den endelige finalen på påskefeiringen. Det var stor glede når en kunne gå rundt i hagen med flettet kurv for å samle inn påskeegg og påskekyllinger i alle varianter. Det var sjokoladeegg innpakket i fargerik cellofan. Det var påskekyllinger av marsipan, og det var store sjokolade-egg fylt med flytende sjokolade og nougat.»

Gleden av påskefeiring

Når jeg lukker øynene kan jeg se for meg de små barna, som løper opprømte rundt i hagen og leter etter sjokoladeegg. Et lite glimt tilbake til en svunnen tid. Når jeg åpner øynene ser jeg mine egne fire barn løpe rundt i hagen. Gleden i blikket til 3-åringen som har funnet et egg i funklende gullpapir. Guttene som løper rundt for å finne flest mulig egg. Hvor møysommelig de deler jaktens skatter, og hvor ivrig de diskuterer om påskeharen virkelig eksisterer. Minstejenta er ikke i tvil, men de to eldste begynner å bli mer skeptiske. Men de mister alle hemninger når jakten begynner.

I snart 40 år har jeg vært nabo med mormoren min. Hun nærmer seg nå 90 år og begynner å bli dårligere til beins. For noen år siden mistet hun sertifikatet, og vinteren har vært lang. Man kan formelig se kroppen krumme seg sammen, det går på humøret løst når man ikke kommer seg ut. Men heldigvis går vi lysere tider i møte. Kroppen reiser seg sakte opp mot sola og våren er i anmarsj. Mormoren min har formelig blomstret de siste ukene. Hun har vært like hektisk opptatt som påskeharen. Det er mye som skal på plass når påsken kommer, for ingen vet hvor haren hopper.

Minner fra en svunnen tid

Påsketradisjoner binder generasjonene sammen. I mormor sine øyne ser jeg fremdeles den lille jenta som løper rundt i en hage i Lüdersen og leter etter påskeharen. Gleden er like overveldende når små oldebarn kommer på besøk, og gleden er gjensidig.

Minner fra en svunnen tid har blitt til kjære tradisjoner, som vi tar vare på og viderefører til kommende generasjoner. Det er fascinerende å tenke på at påskeharen alltid har funnet veien helt til Kverneland, gjennom så mange år. Jeg kan røpe at jeg har sett sporene av ham, også dette året.

Påsken er definitivt en av favoritthøytidene mine!

God påske!

Fra drøm til virkelighet

Svigerinnene Lene og Rikke Holmen-Jensen

Gjesteinnlegg av Rikke og Lene Holmen-Jensen, gründerne bak klesmerket Ella&il

Det å ta sjansen og tørre å drømme stort kan anbefales. Vi vil råde alle som har et brennende ønske om å skape noe eget, om å kaste seg ut i det. Selv om du tenker at det ikke passer akkurat nå, for det vil det mest sannsynlig aldri gjøre. Sett høye mål, det bidrar til at man strekker seg lenger.

Gründerreisen

En sen høstkveld for 4 år siden, bestemte vi oss for at tiden var inne og at vi ville satse på noe eget. Vi hadde en drøm om å skape det perfekte klesmerket.

Vi hadde lenge vært overbevist om at det var et hull i markedet og et sterkt behov for tidløse basisplagg. Vi ville skape tidløse plagg for fashionistaen med et perfekt snitt i høy kvalitet. Klær som kan brukes sesong etter sesong. Vi hadde skikkelig tro på ideen vår.

Reisen vår startet med en solid business plan. Vi brukte veldig lang tid. Kanskje for lang tid. Men det har vist seg å være vel investert tid. Business planen har nemlig vært et viktig styringsverktøy for oss hele veien. Vi ser faktisk fortsatt til den inni mellom. 

Så kastet vi oss ut i det ukjente. Vi besøkte stoffmesser og fabrikker i utlandet. Vi snakket med andre i bransjen som har gjort det samme før oss. Der fikk vi mange gode råd og tips. Etter hvert begynte brikkene å falle på plass.

Viktig med lagspillere

Men vi husker godt startfasen da det for eksempel var lite ressurser. Løsningen ble å bruke nettverket vårt aktivt. Modellene våre har vært damer fra vår utvidede vennekrets, lageret var i kjelleren og regnskapsføreren ble betalt i gjærbakst. Mennene våre og resten av storfamilien har også vært og er supre lagspillere å ha med på reisen. De har stilt opp som postbud, lagermedarbeider og tatt en større del av lek med barn og middagslaging når vi har jobbet lange dager.

Må ikke være redd for å ta i et tak

Som gründer må man sette seg inn i hele verdikjeden i firmaet. I starten gjorde vi alle jobbene selv.  Alt fra sjauing, pakking og logistikk, til design, salg og økonomi. Det har vært utrolig lærerrikt. Det har gitt oss verdifull erfaring, som var nyttig å ha med seg da vi skulle ansette til forskjellige stillinger. Selv om det kan være slitsomt der og da, gir det en innsikt vi aldri ville vært for uten.

Kast deg ut i det og ha det gøy

Du må ha tro på din egen ide, selv når det butter og er tøffe tak. Du må jobbe hardt og mye, men også husk å ha det gøy på veien. Du må bruke nettverket ditt og knyte til deg nye kontakter. Også må du tørre å spørre om hjelp. Vi har opplevd at folk er veldig behjelpelig, mye mer enn vi hadde turt å drømme om. Du må gå steg for steg og lær av feil underveis, ikke gi deg. Hardt arbeid gir resultater!

Vil du høre mer om gründerreisen vår kan du høre episoden da vi var gjester i podkasten #dethunsa.

Reklame for kosmetiske inngrep bør forbys

Skjermbilde fra Instagramkontoene til Beths medispa og Akademiklinikken Norge.

Gjesteinnlegg av Mari Holm Lønseth (H)

Mens profesjonelle påvirkere ganske uanstrengt tjener penger på å reklamere for botox og restylane i sosiale medier, går mange usikre jenter og ser seg i speilet og lurer på om de er gode nok for dette samfunnet.

Vi kan ikke bare stå og se på at dette skjer.

«Gjør som Tone Damli og få hjelp mot pigmentflekkene», innleder Instagram-reklamen til Beths Medispa.

Skjermbilde fra Instagram-kontoen til Beths medispa.

Og bloggeren Tuva Williasen reklamerer for i «Injeksjonsspesialisten» i samme kanal: «Den beste av de beste (…) Verdt å ta turen når man vet at man er i de tryggeste hender. Jeg hadde veldig skjeve lepper da jeg kom til Elin for 3 år siden – vil dere se et før og etter bilde?»

Skjermbilde fra Instagramkontoen til bloggeren Tuva Williasen.

Alle dager er ikke perfekte

Når du er profesjonell påvirker har du en utrolig mulighet. Du kan være med å hjelpe barn og unge til å skjønne at alle dager ikke er perfekte, at det alltid vil være noe med egen kropp en ikke er kjempefornøyd med, men at det går bra.

Noen har heldigvis skjønt dette. Når Kristin Gjelsvik klart og tydelig sier at det er nok kroppspress, er hun med på å skape et mer normalt forhold til kropp og utseende. Når Jenny Skavlan sier til Dagbladet at man ikke er forpliktet til å forminske skjønnhetspresset bare fordi man er kjent, men at man må benytte den fantastiske muligheten som ligger i å være kjent, tar hun barn og unge i forsvar. Alle som tar samfunnsansvar, fortjener honnør for det.

Når ingen tar ansvar

Dessverre velger altfor mange av forbildene å se bort fra muligheten de har til å gi barn og unge en bedre hverdag. Det er de som tjener penger på å markedsføre kosmetiske inngrep og de som får gratis kosmetiske inngrep som vinner på dagens regelverk. Alle andre er tapere.

Kombinasjonen av at forbilder og klinikker ikke tar ansvaret sitt, gjør at jeg mener det er på tide at politikere setter foten ned. Det er ikke greit med markedsføring av kosmetiske inngrep. Denne markedsføringa kommer tett på unge, og det er umulig å regulere på en måte som gjør at barn og unge ikke ser det. Derfor har vi ikke annet valg enn å forby det.

Kroppspresset forsvinner ikke

Vi kan ikke være så naive å tro at kroppspresset forsvinner av at vi forbyr markedsføring av kosmetiske inngrep. Tilsynelatende feilfrie kropper og ansikt florerer uansett på sosiale medier. Det er klart at vi må sette unge i stand til å skille mellom virkelighet og fantasi i sosiale medier. Foreldre har et hovedansvar for å ruste barn og unge for fremtiden.

Barn og unge får mye opplæring om kropp, grenser og psykisk helse også på skolen. Høyre har i regjering sørget for at livsmestring blir en del av de overordnede læreplanene. Livsmestring handler om å forstå at livet helt naturlig har opp- og nedturer.

Bør forbys

Mye ligger innenfor normalen. Selv om du har en vanskelig dag, kjæresten akkurat har slått opp med deg eller du synes bestevenninna di ser bedre ut i bikini, betyr ikke det at du har et psykisk problem. Det handler om å skille mellom hva som oppleves vanskelig og hva som er et alvorlig problem.

Realiteten er at alt for mange forbilder ikke velger å ta ansvar for det presset de forsterker hos unge. Når de ikke vil ta ansvar, må vi sette grenser.

Jeg ser ikke noe annet valg enn å forby markedsføring av kosmetiske inngrep.

Kva som har formar våre val

Bilde av stortingsrepresentant Torill Eidsheim foran Stortinget. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Gjesteinnlegg av Torill Eidheim, Stortingsrepresentant (H)

Eg har lyst til å slå eit slag for alle våre bestemødre.

Vi har akkurat lagt bak oss 8. mars og kvinnedagen. Eg har alltid hatt ei kjensle av at denne dagen på ein måte ikkje er min. Kvifor har eg først stilt meg dette spørsmålet no?

Sterke kvinner

Måndag forrige veka fekk eg ei omvisning på Westminster (det britiske parlamentet). Gjentatte gonger blei det trekt fram historiar om sterke kvinner som ikkje berre har forma London si historie, men kjempa for våre felles rettigheiter. Emmeline Pankhurst var ei av desse.

Britisk aktivist og hjelpar i Suffragette-bevegelsen. Ho var sterkt kritisert for si militante framferd, men også anerkjent for sitt bidrag til kvinner sin stemmerett. Time Magasine har utpeika henne som ein av dei 100 mest innfytelsesrike personane i det 20. århundret.

«Ho forma ein tanke for kvinner av vår tid; ho rista samfunnet inn i eit nytt mønster utan moglegheit for å kunne gå tilbake»

Kanskje var det berre eg som denne dagen la akkurat dette mest på minnet. Men det fekk meg til å tenkje på kva som har forma oss kvinner som lever i dag.

Da kvinner fekk stemmerett

Kvinnene i min familie var nok ikkje som Emmeline Pankhurst. Kampen for kvinner sin stemmerett er den tydelegaste og viktigaste kampen for utviklinga av samfunnet vårt i dag.

Bestemor var berre eitt år den gongen kvinner fekk stemmerett. Ho har vore blant dei som meinte at å stemme er ei borgarplikt, men mest av alt også ein viktig moglegheit å nytte seg av.

Det var få kvinner rundt henne der ho vaks opp på fjellgarden Dyrkolbotn i Hordaland og på Haslestad i Vestfold. Ho mista mor si tidleg og blei opplært til å ta ansvar , ho viste respekt og ytte respekt. Eg har aldri sett på henne som ei «kvinnesakskvinne».

Men i dag ser eg at ho har påverka og tatt mange val som har forma vår familie i dag. Det var bestemor som oppfordra meg til å bli med i fjøset, spele fotball, leike i skogen og bli med bestefar på jakt. Ei sterk men stillferdig kvinne som påverka i det stille, formidla samhald og tru på at alt er mogeleg.

Dei små kvardagskampanje

Eg har lyst til å slå eit slag for alle våre bestemødre – for den litt mindre synlege kampen som har pågått på vegne av oss kvinner. Det er desse små kvardagskampane i kombinasjon med dei store som gjer at vi er der vi er i dag.

Takk, til mine «forkvinner» for at eg har fått vekse opp i ein heim der likestilling og utdannelse var heilt sjølvsagt. Vi tek stafettpinnen vidare!

Fastelavenssøndag er mer enn boller med krem og melisdryss

Fastelavensris finansierer forskning på kvinnehelse.

Gjesteinnlegg av Tone W. Trøen, Stortingspresident (H) og medlem av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Fastelaven er en av merkedatoene for Norske Kvinners Sanitetsforening. I generasjoner har de plukket og etterpå pyntet bjørkeris med fargerike fjær. Salget av fastelavensris finansierer livsviktig forskning på kvinnehelse hvert år. N.K.S. forvalter årlig mellom 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelseutfordringer.

Som datter av en trofast sanitetskvinne har jeg et nostalgisk forhold til salget av fastelavnsris. Men det er ikke nostalgi som preger N.K.S. Den er en tidsaktuell forening som også jobber aktivt mot kroppspress, mot vold mot kvinner, bedre integrering og reell likestilling.

Norske Kvinners Sanitetsforening har 41.000 medlemmer. De står på skuldrene til sine formødre og bærer videre den stolte arven det er å være del av en organisasjon som er til for andre. Til alle tider har Sanitetskvinnene spurt seg hvem som trenger dem mest. De har gjort og gjør en formidabel innsats for vårt velferdssamfunn. De har utdannet sykepleiere, de har bidratt til forskning og kunnskapsutvikling.

Deres innsats har hele tiden tilpasset seg nye tiders folkehelseutfordringer. De har satt bekjempelse av tuberkulose og kreft på dagsorden. N.K.S. har løftet revmatisme og benskjørhet som viktige kvinnehelseutfordringer. I dag belyser de tabuer som rammer kvinner. Sanitetsforeningen gjøre en uvurderlig jobb i arbeidet med å bringe mer kunnskap og forståelse for dette. Plager knyttet til overgangsalder, menstruasjon, vulvasykdommer og fødselsdepresjon er tema som får mer oppmerksomhet på grunn av nettopp N.K.S.

Sanitetskvinnenes mål har hele tiden vært; der det offentliges innsats ikke strekker til, setter sanitetskvinnene ressursene inn – både lokalt og nasjonalt. Milliardverdier er overført til samfunnet gjennom sanitetskvinnenes frivillige innsats.

Kos deg med hveteboller med krem på søndag. Også synes jeg du skal gi deg selv og noen du er glad i en bukett eller tre med fargerike fjær i helgen.

Ha en fin fastelavenshelg!