Arbeidsavklaringspenger kan bli en felle for utenforskap

Foto: Birgitte Aarebrodt

Norge står overfor mange utfordringer. En av dem er at antall uføre og nordmenn som av andre grunner står utenfor arbeidslivet er altfor høyt. Når regjeringen nå endrer ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge, er det fordi at ordningen var på vei til å bli en fattigdomsfelle.

Ungdommen vår fortjener bedre.

Sysselsettingsutvalget konkluderte i mars med at mottak av helserelaterte ytelser innebærer en høyere sannsynlighet for å bli stående varig utenfor arbeidslivet. Unge har potensielt mange år foran seg i arbeidslivet. Dersom de blir stående utenfor, har det en stor kostnad både for samfunnet og den enkelte.

Sysselsettingsutvalget fant videre at for mange unge på arbeidsavklaringspenger er helseproblemene ikke nødvendigvis hovedårsaken til at de er uten arbeid. For denne gruppen kan mottak av en helserelatert ytelse føre til overdrevent fokus på helsemessige utfordringer og svekke mulighetene til å komme i arbeid. Det gir grunn til tiltak for å redusere tilstrømmingen av unge til helserelaterte ytelser.

Kraftig økning de siste årene

For unge på arbeidsavklaringspenger har økt drastisk de siste årene. Da SINTEF evaluerte ordningen i 2015, så var deres klare anbefaling at unge uten alvorlig sykdom ikke bør komme inn på ordningen. SINTEF mente disse var mer tjent med å delta på Kvalifiseringsprogrammet eller andre aktiviteter og tiltak.

Vi må gjøre det vi kan for å inkludere flere i arbeidslivet, da handler det om å følge opp.

Kort fortalt handler det om at en endrer stønadssatsen for nye tilfeller, som kommer inn etter 1. februar 2020. Minsteytelsen i AAP vil da bli den samme ytelsen for unge i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen, og inntekten vil være på samme nivå som andre i samme aldersgruppe som ikke går på trygd.

Tall fra Sysselsettingsutvalget viser at unge på AAP har 30 prosent mer i medianinntekt enn jevnaldrende. De får mer enn lærlinger, mer enn studenter, og også 68 000 mer enn jevnaldrende som deltar på Kvalifiseringsprogrammet. Vi har altså en situasjon der unge uten alvorlige sykdommer får høyere inntekt enn jevnaldrende, og det på en ordning som kanskje ikke er bra for dem. Det er ikke god sosialpolitikk.

Rundt 70 prosent av de unge som får arbeidsavklaringspenger er ikke definert som alvorlig syke. De sliter med mestringsproblemer, lav selvtillit og psykiske utfordringer. Det verste vi kan gjøre er å ha systemer som holder dem utenfor arbeidslivet.

Tettere og bedre oppfølging

Derfor gjør regjeringen endringer i arbeidsavklaringspengene for eventuelle nye mottakere under 25 år, og sørger for at de får tettere og bedre oppfølging fra Nav. Pengene som reduseres gjennom nedgangen i ytelse skal gå til tiltak som gjør at ungdom blir raskere avklart og kommer raskere tilbake i enten arbeid eller utdanning. På denne måten får ungdom en sjanse til å delta i samfunnet og ikke bli stående utenfor.

Rundt 80 prosent av de unge som mottar AAP, har aldri vært i jobb. Pengene de får gjennom AAP i dag, er en betydelig større sum enn mange av deres jevnaldrende får.

AAP kan derfor bli en felle for utenforskap for disse ungdommene.

Derfor gjør vi nå alt vi kan for å inkludere flere i arbeidslivet, og redusere tilstrømmingen av unge til helserelaterte ytelser. Desto lenger en står utenfor arbeidslivet, desto vanskeligere er det å komme tilbake. Høyre tar mer enn gjerne ansvar for å endre denne politikken. Fordi det er det eneste ansvarlige, og sosiale å gjøre.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *