En arbeidsplass må ha plass til alle

Foto: Birgitte Aarebrodt

Vi har alle opplevd å bli satt i en bås hvor vi ikke føler oss hjemme. Det har jeg også opplevd, som kvinne, politiker og som firebarnsmor. Spesielt mennesker med psykisk utviklingshemning opplever fordommer. Men i motsetning til dem, er det lettere for meg å bryte fri fra et stempel jeg opplever som urettferdig.

I fjor holdt Erling en tale utenfor Stortinget. Han er født med en hjerneskade og jobber på Nordpolen industrier. I talen snakket Erling om moren hans, som ruset seg da han lå i magen hennes. Det har gjort ham til det fantastiske mennesket han er i dag.

Talen ble holdt i forbindelse med en aksjon på Eidsvolls plass som satt fokus på nettopp inkludering, mangfold og betydningen av det å ha et arbeid. Målet var flere varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Erling har en viktig stemme i samfunnsdebatten. Han peker vei mot det samfunnet vi må skape sammen. Et samfunn med plass for alle, hvor vi ser muligheter og ikke begrensninger.

Erling snakket om betydningen av arbeid, betydningen av fellesskap og betydningen av å mestre. Vi trenger flere slike fellesskap. Derfor har regjeringen satset på en økning i antall VTA-plasser, samtidig som vi stimulerer til at flere ordinære arbeidsgivere skal ta inn personer med nedsatt funksjonsevne. For arbeidsgiverne er en viktig del av inkluderingsdugnaden, og vi trenger arbeidsgivere som ser verdien av mangfold. Da må de gode historiene deles.

For Høyre er inkluderingsdugnaden et av våre viktigste prosjekt. Vekstbedriftene var tidligere kjent for å tilby oppbevaring og aktivitet, mens det i dag i større grad er verdiskaping og faktisk arbeid som står i fokus. Ressursene ligger ofte skjult i den enkelte, og gjennom aktivitet og mestring dukker de frem på steder man kanskje ikke hadde trodd. Det er verdien av arbeid.

Men vi må gjøre mer.

For vi har ikke kommet langt nok med å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne. Vi trenger fremdeles flere VTA-plasser, og vi trenger et tettere samarbeid mellom vekstbedrifter og ordinære virksomheter. En god oppfølging er også viktig, for å forhindre at folk faller ut av systemet.

Siden 2013 har regjeringen gjennomført en historisk satsing og økt antall VTA-plasser fra 9 200 til 11.000, i tillegg til å økte midler til oppfølging. Dette er viktige plasser, som må brukes riktig.

Å besøke en vekstbedrift setter spor, for sjelden finner man slik arbeidsglede og entusiasme som der. Dette kan overføres til det ordinære arbeidslivet, og jeg tror flere av de som er i en VTA-plass i dag hadde hatt glede av å være i ordinære virksomheter. På den måten får man et mangfoldig arbeidsliv. Det vil være en gevinst for alle. Og vi trenger flere arbeidsgivere med på laget.  

«Helt med» er således et godt bindeledd mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. «Helt med» tar utgangspunkt i individuell jobbstøtte, som handler om ordinært arbeid, helse- og arbeidsrehabilitering og tett oppfølging. Målet er å legge til rette for langvarige og gode arbeidsforhold.   

I Bergen traff jeg før sommeren Elisabeth, Beate og Stine som alle jobber på Fyllingsdalen sykehjem. De trivdes godt på jobben og fremhevet kontakten med beboerne og kollegaer som viktige elementer. Daglig leder hadde bare lovord om samarbeidet med Helt med. At flere er tilstede gir automatisk høyere kvalitet. Det gir tid til å servere kaffe, ta en liten prat med beboerne og servere frokost. Nå håper hun at flere sykehjem følger etter, og inngår samarbeid med Helt med.

Tore Trondsen på 19 år fikk seg nylig jobb hos Deja Vu og sa følgende: «Det er en glede å ha en jobb å gå til. Så slipper jeg å gå hjemme og stange.» Eierne av spisestedet er også begeistret og uttaler: «Jeg vil si trivselen er blitt bedre etter at Tore kom. Det har gjort noe med språkbruken blant de ansatte også. Tonen er ikke fullt så grov som den var». De tok selv kontakt med Helt med, etter at de så reportasjen om Emily Ann Riedel, som har fått seg jobb hos Scandic gjennom samme prosjekt. Sammen med Emily og Trond, er det nå over 50 personer som har fått jobb ved hjelp av «Helt med» og arbeidsgivere som ser verdien av mangfold.

Det er ikke politikere og Nav som senker terskelene inn i arbeidslivet og ansetter, det er det arbeidsgivere, slik som Scandic, Deja vu og Fyllingsdalen sykehjem som gjør. Vi har gode tider i Norge nå, da må vi bruke disse gode tidene til å inkludere så mange vi kan i arbeidslivet. Vi kan ikke akseptere at ungdom går hjemme og stanger.

Dere er alle velkomne med i inkluderingsdugnaden!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *