Vi skal stoppe klimautslippene – ikke utviklingen

Bilde av stortingsrepresentant, Mathilde Tybring-Gjedde. Bildet i bakgrunnen et ovenfra og ned bilde av en skog og en trafikert vei som går rett gjennom den.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Jeg er en del av generasjonen som opplever et kræsj av tunge trender samtidig. Eldrebølge. Velferdssamfunn under press. Politisk polarisering. Og klimakrisen. Det grønne skiftet vil kreve at vi tar modigere valg. Vi må være ærlig på at dette er en omstilling vi alle vil kjenne på kroppen. Sektor etter sektor må kutte utslippene sine, lokalt og globalt.

Samtidig har jeg troen på at vi skal greie det, dersom vi satser på menneskers skaperkraft. Vi redder ikke klima på tross av mennesker, men på grunn av mennesker og med mennesker.

Høyres klimapolitikk bygger på tre grunnleggende prinsipper: Det må lønne seg å velge grønt. Selv klimaskeptikere må se seg tjent med å velge miljøvennlig. Vi må være teknologioptimister som tør å ta i bruk nye løsninger for å kutte utslipp. Og vi må huske at klimapolitikk ikke er et Norgesmesterskap. Klimautslippene trenger ikke å gå gjennom passkontrollen. Vi løser klimakrisen gjennom internasjonalt samarbeid.

Det viktigste for meg er at vi faktisk kutter utslipp, ikke bare flytter dem til andre steder. Verdens befolkning vokser hvert år, og etterspørselen etter energi er enorm. Vi må sikre at behovet ikke dekkes av kull fra Polen eller Kina, men at vi får et hopp over til andre og fornybare energikilder. Da må vi bruke kompetansen, menneskene, teknologien, og ikke minst inntektene vi får fra oljenæringen til å utvikle nye grønne arbeidsplasser og klimateknologi i Norge. Det vil være en stor konkurransefordel i årene fremover!

Og vi er i gang!

I løpet av én uke i juni 2019 skjedde det for eksempel mer for klimaet enn jeg tror noensinne har skjedd i et parlament. Mandagen vedtok vi klimaavtalen med EU, tirsdag foreslo regjeringen å åpne områder for havvind, torsdag la regjeringen frem hvordan vi skal kutte femti prosent i skipsfarten innen 2030, og fredag landet regjeringen en klimaavtale med landbruket, før vi samme dag ga 340 millioner kroner mer til karbonfangst. På toppen av det hele lanserte vi søndagen et CO2-fond for næringstransport.

Den norske elbilsatsningen har ført til at andelen elbiler i nybilsalget har økt kraftig. Regjeringens satsning på Enova har gjort det mulig for Hydro på Karmøy å produsere verdens reneste aluminium. Det sistnevnte vil kanskje føre til at utslippene øker noe i Norge, men det vil bidra til å redusere utslippene globalt. Dette viser at lille Norge kan åpne nye markeder og få flere med i det grønne skiftet. Kina kjøper nå flere elbiler enn resten av verden til sammen.

Vi ser at norske bedrifter tar signalene. De vet at vi har koblet oss på klimamålene til EU, og at det stilles forpliktende krav til utslippskutt i hver sektor. De vet at vi vil få et avgiftssystem der det straffer seg å forurense. Flere og flere ser klimakrisen som en mulighet til innovasjon og utvikling. Kanskje vi kan skape bedre og smartere måter å gjøre ting på fordi vi blir tvunget til å tenke nytt?

Passivt og naivt

I motsetning til andre partier vet Høyre at klimapolitikken aldri vil være bærekraftig dersom folk ender opp med å falle utenfor samfunnet, eller bedriftene blir sittende igjen kun med røde tall. Det er passivt og naivt å tro at vi kan løse klimakrisen med å pålegge folk dårlig samvittighet, eller ved å ha negativ økonomisk vekst.

For ja, det er enkelt å kutte utslipp, det er bare å skru av knappen i fabrikken. Men da stopper samtidig utviklingen. Grønn omstilling for meg handler om å frikoble økonomisk vekst fra økte klimautslipp. Vi skal løfte folk ut av fattigdom og sikre energi til mennesker som fortsatt lager mat foran åpen ild i verden. Samtidig som vi når klimamålene nasjonalt og globalt, og skaper nye grønne arbeidsplasser.

Litt av en jobb min generasjon har fått i fanget!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *