Forventer vi for lite av gutta i skolen?

Bilde av stortingsrepresentant, Mathilde Tybring-Gjedde. I bakgrunnen er det bilde av en gutt som lener hodet på hendene over en arbeidsbok. I bakgrunnen ser vi andre barn som skriver.
Foto: Birgitte Aarebrodt / Getty Images

Før sommeren møtte jeg tøffe 18 år gamle Daniel Lie. Han slet med dysleksi og talevansker, og ble tatt ut av klasserommet for å få spesialundervisning fra tredje klasse på barneskolen. Han husker fremdeles at han ble sittende å spille yatzy i mattetimene rett før mattetentamen. «De mente det nok godt,» sa han. Men han møtte en skole som hadde for lave forventninger til ham, hva han kunne lære og hva han kunne bli.

Skjermdump av en nettsak i VG, hvor tittelen er «Daniel (18) fikk spesialundervisning - følte seg stemplet og undervurdert». Det er bilde av Daniel Lie som står foran Stortinget.
Skjermdump fra nettsaken om Daniel Lie, fra vg.no.

Han er ikke alene.

Guttenes oppførsel blir gjennomgående vurdert som mer negativ enn jentenes oppførsel i skolen og barnehagen. Allerede i 5. klasse oppfatter lærerne jenter som mer skoleflinke enn gutter og det påvirker guttenes selvbilde i 6. klasse. Er du en 15 år gammel norsk gutt er sjansen stor for at du har mye lavere forventninger til din fremtidige utdanning enn nabojenta.

Samtidig er 70 % av de som får vedtak om spesialundervisning gutter. Av de som har spesialundervisning, får over dobbelt så mange gutter som jenter oppfølging av en ufaglært assistent. Flere rapporter viser at disse barna føler seg isolert på skolen og har lav tro på egen mestring.

Jeg er veldig glad for at Høyre i regjering har satt et viktig søkelys på kjønnsforskjeller i skolen, og at vi diskuterer mange nye tiltak for hvordan vi skal løfte de elevene som trenger det mest.

Urovekkende tall

Det er slutt på den tiden gutta kunne reise til sjøs den dagen de fylte 16 år, eller ta seg en ufaglært jobb i lokalbedriften. Nettopp derfor er det urovekkende at mange flere gutter har svakere karakterer fra ungdomsskolen og dropper ut av videregående skole, enn jentene. Det går ikke an å bortforklare slike tall med at skolens samfunnsoppdrag er bredere enn fagene. Skolens ansvar er også å gi elevene de verktøyene de trenger for å mestre resten av livet, og hindre utenforskap.

Det er ingen tvil om at vi trenger en skole som også tilpasser seg gutta, og gjør det mulig å lære på varierte og praktiske måter. Det kan for eksempel være at gutta har godt av kortere undervisningsøkter, tydelig struktur og klasseledelse, mer fysisk aktivitet og utprøving av ny teknologi i undervisningen.

Mer læring gir ikke mindre trivsel

Samtidig blir jeg bekymret når flere i skole-Norge velger å tegne en motsetning mellom fokus på grunnleggende ferdigheter, og en god skolehverdag som gir mestring for guttene. Etter å ha besøkt mange skoler og snakket med lærere, rektorer, elever og foreldre, er det nemlig en ting som er klart: Fokus på læring i skolen trenger ikke å bety at elevene trives mindre eller er mer stressa. Snarere tvert imot. Gutta gjør det for eksempel nesten like godt som jentene i matematikk, og matematikk er et av de fagene mange gutter gleder seg til.

Sannheten er at barn er robuste og får til mer enn vi tror. Og de er motiverte for å lære! De har stjerner i øynene når de begynner på skolene. Det er ofte vi voksne som setter begrensningene for deres utvikling, ikke barna selv.

Dette greier du!

Høye og realistiske forventninger til elevene er avgjørende for elevenes læring. Alle barn trenger å få tydelige tilbakemeldinger og oppleve framgang. De trenger å høre at voksne har ambisjoner for deres mestring, og at de tror «at dette greier du»! Samtidig som det er helt vanlig og fint å gjøre feil.

Skal vi hjelpe gutta i skolen, må vi ha et bredere normalitetsbegrep. Vi må ha en felles holdning om at alle barn kan mestre fagene uten å miste læringsgleden, og at det er vår plikt å skape et inkluderende fellesskap i klasserommet, variere undervisningen og skape autentiske mestringsøyeblikk – også for de rastløse gutta.

Vi må ikke senke våre ambisjoner for at gutta kan og skal lære. Mye tyder nettopp på at det er lave ambisjoner som er problemet.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *