Innovasjon er taperen i ideologi-kampen

Bilde av Margret Hagerup. Bildet i bakgrunnen er av post-it-lapper på et vindu, med folk i bakgrunnen som sitter og idemyldrer rundt et stort bord.
Foto: Høyre / Getty Images

I mange år har jeg hatt barna mine i det jeg ser på som verdens beste barnehage. Vi har blitt tatt godt vare på, dialogen har vært god og jeg har vært sikker på at ungene mine har det bra og er rundt trygge voksne. Barnehagen er offentlig, noe jeg egentlig aldri har tenkt over, før debatten rundt privat velferd dukket opp. En debatt som er preget av ideologi, og mindre av det som burde bety noe, nemlig kvalitet og kapasitet.

Rundt halvparten av barnehagene i Norge er private, og alle er enige om at vi ikke hadde klart oss uten. Allikevel er det mange som nå mistenkeliggjør flere av de som driver disse private barnehagene. Ord som velferdsprofitør har satt seg fast i språket vårt, og det er vanskelig å høre ordet privat tilbyder, uten at piggene er ute hos mange. Under Arendalsuka var jeg i en debatt hvor vi hørte om tre ulike samarbeid mellom offentlige og private tilbydere innen barnehage, barnevern og sykefraværsoppfølging.

Margret Hagerup med familien sin. Bildet er tatt ovenfra og alle ligger i ring på bakken.
Margret Hagerup og familien.
Foto: Margret Hagerup privat

Flere varme hender og kloke hoder

Alle aktørene var tydelige på at samarbeid var viktig, og at også oppfølging var en vesentlig del av dette. De var også tydelige på at dette var helt nødvendig for den enkelte kommune som presenterte, for å opprettholde kvalitet og et godt tjenestetilbud. Den ene representanten fra en av kommunene sa det enkelt: «Det fungerer veldig godt. Det handler om å øke kvaliteten og det er det som teller.»  Ja, så hvorfor snakker vi ikke da mer om kvaliteten? Vi vet at vi trenger flere varme hender for å sikre fremtidenes bærekraft. Men vi trenger også kloke hoder, som skal være med og ta oss inn i fremtiden.

For samfunnet vårt går hardere tider i møte. Det blir flere eldre, og vi lever også både mer og lengre med stadig mer komplekse sykdomsbilder. Dette stiller store krav til de som skal tilby omsorg, og vi klarer ikke dette uten å kombinere innovasjon, velferdsteknologi og kompetente medarbeidere. Spørsmålet er ikke om vi trenger private velferdstilbydere, spørsmålet er hvordan vi kan løfte samarbeidet mellom de offentlige, private og ideelle høyere, og sørge for at vi får best velferd for skattepengene.

Nye initiativer skremmes bort

Fremtidens aktører innen helse og velferd må være proffentlige. Vi trenger velferdsinnovatørerene. Jeg er redd for at dagens debatt om velferdsprofitører skremmer bort nye initiativer og gjør at kvinner og menn ikke tør å satse på å gjøre velferdstjenestene bedre. Trusler om rekommunalisering er lite motiverende for de som ønsker å utvikle noe nytt. Vi risikerer at innovasjonen og skaperkraften taper til fordel for ideologi. Det må være lov å drive butikk ved å tilby oss gode tjenester innen helse og velferd i dette landet. Det er viktig at kvaliteten på veier og grøfter er bra, men det er da jammen meg like viktig at vi får god kvalitet på sykehjemmet.

For det er kvaliteten i tjenestene som teller, ikke logoen på uniformen. I Norge har vi gode tradisjoner for samarbeid mellom det offentlige og det private om å løse samfunnets utfordringer. Vi må fortsette å utvikle dette samarbeidet fremover. Samarbeid gjør en forskjell. Den forskjellen trenger vi virkelig nå.

Fremtidens velferdstjenester er proffentlige!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *