Politikk handler om verdier

Stortingsrepresentant og blogger Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Det er forskjell på venstresiden og Høyre. Det er forskjell i synet på hva som kommer først; velferdsstat eller velferdssamfunn. For Høyre er valgfrihet en verdi i seg selv, og mennesker skal alltid settes foran systemet.

Som ung ny stortingsrepresentant har det vært et interessant år å delta i norsk politikk. Men jeg synes det er synd at politikk ofte blir redusert til enkeltsaker, enkeltbevilgninger og samarbeidsspørsmål. Antall kroner på budsjettet er viktig, men jeg engasjerte meg i politikk fordi politikk er noe mer.

Det handler om et grunnleggende syn på mennesker og hva som skaper et godt samfunn.

Når Høyre ønsker å la et mangfold av private og ideelle aktører bidra i velferden, så er det for eksempel en anerkjennelse av at samfunnet bygges nedenifra, og at vi trenger all den kreativitet og kompetanse som finnes for å utfordre gamle tankesett, og komme med nye ideer.

Fellesskap og fellesskapsløsninger er mer enn staten

Høyre stempler ikke folk for med betegnelser som velferdsprofitører. For det er ikke landssvik å tjene noen penger på at man har klart å starte noe selv, særlig ikke når man har skapt verdier og arbeidsplasser for andre.

Samtidig vet vi at markedsøkonomi og frihet ikke er nok til å ha et godt samfunn. Mennesker trenger også en trygghet og tilhørighet i fellesskap. Vi trenger hverandre.

Forskjellen på venstresiden og Høyre, er at vi mener fellesskap og fellesskapsløsninger er mer enn staten.

Når for eksempel stadig flere unge mennesker forteller at de sliter psykisk, så tar vi det på alvor. Regjeringen, sammen med Krf, har bevilget over en milliard kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjonen, vi stiller krav til at alle kommuner må ansette psykologer og vi innfører livsmestring som et tema i skolen.

Samtidig er vi opptatt av ikke å glemme rollen til de små fellesskapene, som familien, vennegjengen, lokalsamfunnet, idretten eller menigheten. For dersom unge mennesker skal regulere følelsene sine bedre, føle seg tilstrekkelig i sitt eget skinn og ikke jakte etter perfeksjon på alle livets områder, så trenger de trygghet i de små fellesskapene.

Det er de små fellesskapene som skal gi ungdom noen holdepunkter og verdier i livet som er viktigere og større enn dem selv. Også foreldre må i oppdragelsen fortelle sine barn at det er helt greit ikke å mestre absolutt alt hele tiden.

Å stille krav er å bry seg

For å ha sterke små fellesskap, må vi gi mennesker makt og innflytelse over egen hverdag. De må rett og slett få mulighet til å velge det flertallet kanskje mener er feil. Samfunnet blir ikke nødvendigvis varmere, selv om man styrer det politisk.

Fordi folk har ulike meninger om hva som er et godt liv for dem, og fordi systemet ikke alltid klarer å møte ulike mennesker på ulike måter.

Mange unge med hull i CV-en har for eksempel møtt et offentlig system som gir dem noen kroner å leve av, men ingen forventninger om at de kan bidra, ta ansvar og delta i samfunns- og arbeidslivet.

Derfor var det viktig for Høyre å innføre aktivitetsplikt for unge mennesker som fikk sosialhjelp. Det å stille krav, er å bry seg.

Valgfrihet er en verdi i seg selv

For noen år siden innførte regjeringen, sammen med KrF, ordningen «fritt behandlingsvalg» som gir pasienter med rus- og psykiske problemer rett til selv å velge helsehjelpen de vil ha, uavhengig av om det er privat eller offentlig. Staten betaler uansett regningen.

Arbeiderpartiet og SV kaller fritt behandlingsvalg en privatiseringsreform og har lovet å vrake den så raskt de får makt. I valgkampen sa til og med Jonas Gahr Støre at fritt behandlingsvalg ikke var så viktig, fordi det var «bare 240 rusavhengige som hadde fått hjelp.»

Det kan godt være «bare» 240 rusavhengige er en dråpe i havet i den offentlige helsetjenesten. Men dette er fortsatt 240 enkeltmennesker som trengte et annet tilbud, og fikk velge selv på statens regning. Det var viktig for deres liv.

For Høyre er valgfrihet en verdi i seg selv, og mennesker skal alltid settes foran systemet.

Det er forskjell på venstresiden og Høyre. Det er forskjell i synet på hva som kommer først; velferdsstat eller velferdssamfunn. Det er forskjell i synet på hva politikken skal være, og i hvor stor grad man skal detaljstyre valgene mennesker og familier får og valgene de tar.

Det er imidlertid ingen forskjell i hva man vil. De aller fleste politikere og partier ønsker det beste for samfunnet og for sine medmennesker.

La det aldri trekkes i tvil.

Facebook Comments

Rastløs halvstudert jurist med stort hjerte for Oslo. Har nylig blir stortingsrepresentant for Høyre. Opptatt av temaer som rus, eldreomsorg, klima, skole og integrering. Liker å lese bøker og drikke vin, ellers dårlig til å slappe av.