Derfor bør du ta «Nei til EU»s fremstilling av ACER med en klype salt


Ingen skal ta fossefallene våre, ingen skal stjele arvesølvet vårt. 

Norge er velsignet hva gjelder energi. Vi har nytt godt av inntektene fra oljen, og vi har samtidig bygget ut ren vannkraft. Nesten all norsk elektrisitetsproduksjon kommer av nettopp den klimavennlige vannkraften. Det er ikke situasjonen i resten av Europa. Kullkraften har i mange tiår lagt mørke skyer over vår del av verden. Dette har vi i Norge verktøyene til å endre på.

Samtidig som vi forsøker å bidra til renere luft i Europa, har organisasjonen Nei til EU funnet sin nye kjepphest: Ikke å dele norsk, rent vannkraftoverskudd. Med noen. Spesielt ikke med EU. Det er kanskje ikke så overraskende, men hvorfor mener de det? Er de redd EU skal stjele alle fossefallene våre? Skal Norge selges? Er det slutt på arvesølv? Er vi på vei mot avgrunnen? Det er i hvert fall budskapet de prøver å selge til oss nordmenn.

Skjermbilde fra Nei til EUs nettside. 07.02.18

Så hvordan skal man klare å navigere gjennom denne jungelen av påstander?

Normale folk pugger ikke EU-direktiver, og man er nok spesielt interessert om man faktisk vet hva EUs energimarkedspakke fra 2009 egentlig inneholder og hva «ACER» betyr. Noe særlig klokere blir man ikke om man kun forholder seg til folk som er blindt for, eller blindt mot.


ACER: 

  • EUs energibyrå (Agency for the Cooperation of Energy Regulators). 
  • Skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
    Kilde:  ACER

Derfor bør man ta Nei til EUs fremstilling med en klype salt.

Deres inngang til alt fra EU har, forståelig nok, et ideologisk utgangspunkt, og det er helt greit, så lenge man husker at fremstillingen ofte ikke blir særlig nyansert.

Dette gjelder også i spørsmålet om vi skal samarbeide med Europa om å sikre ren energi til naboene våre. For norsk energipolitikk ligger i det all vesentligste fast, uavhengig av om vi samarbeider med Europa eller ikke. Ingen skal ta fossefallene våre, ingen skal stjele arvesølvet vårt. Selv om vi koordinerer oss bedre mer EU, har Norge selvfølgelig fortsatt suverenitet over disponeringen av egne energiressurser og den norske energipolitikken.

Norge og Europa har allerede gjennom flere tiår vært nært forbundet gjennom fysiske overføringsforbindelser og sammenknyttede markeder. Dette har vi nytt godt av i Norge i årevis, så hvorfor skal vi kutte samarbeidet nå?

Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever bedre koordinering mellom EU-land og energimyndigheter, derfor opprettes et byrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi, forkortet ACER.

ACER er ikke lovgivende myndighet, men har beslutningsmyndighet i enkelte spørsmål knyttet til utveksling av strøm mellom land dersom det skulle være uenighet. ACER kan ikke fatte beslutninger som binder Norge på områder som ikke er del av EØS-avtalen, selv om ACER forordningen skulle tas inn i EØS-avtalen. Og de kan ikke tvinge oss til noe som helst hva gjelder styring av strøm inn og ut av Norge, dette er en feilaktig påstand som Nei til EU og Senterpartiet sprer.

EUs energiunion er bra for verdiskapingen i Norge, den sikrer forsyningssikkerhet og er bra for klimaet. Økt innslag av fornybar energi, markedsutforming og energieffektivisering skal i større grad enn tidligere ses i sammenheng, noe som er spesielt positivt for Europas arbeid med ren energi.

Det ironiske midt i skremselsretorikken til enkelte aktører, er at for Norge endrer samarbeid med utlandet lite, ettersom vi har vært organisert på denne måten i mange år.

Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for ytterligere å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser.

Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene.

Arvesølvet forblir vårt.

Nei til EU hevder, uten å dokumentere det, at kraftprisene vil gå opp som følge av norsk tilknytning til ACER.

Det er feil.

Strømprisene norske husholdninger og industri betaler består av selve kraftprisen, nettleie og avgifter. Kraftprisen har i mange år blitt påvirket av utviklingene i landene omkring oss. Både Sverige og Danmark er EU-land og omfattet av EUs energiregelverk. Utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, som er under bygging, vil ifølge NVE kunne gi en økning i norsk kraftpris på 1-2 øre/kWh mot 2030, men prisen vil sannsynligvis gå ned på lengre sikt. Endringer som følge av variasjoner i tilsig til vannkraftverkene, kuldeperioder, nettleie og avgifter, og ikke minst kvotesystemet, har vel så mye å si for den samlede strømprisen.

EU er langt fra perfekt, og vi kan gjerne debattere om vi er for eller mot ren energi til Europa, men det bør gjøres på en redelig måte, uten at det knagges på udokumenterte påstander som brukes for å nøre opp under en ubegrunnet frykt for alt som ikke er norsk.

Facebook Comments

Konservativ bonde i byen. Vestfolding som er over gjennomsnittet opptatt av klima, men som teknologioptimist – jeg mener ikke at vi skal tilbake til hest og kjerre! Jobbet tidligere i Zero, nå er jeg stortingsrepresentant for Høyre. Elsker ekstremsport, andre kulturer og å reise.