Hvorfor tror mange på bygda at man må bo i byen for å være miljøvennlig?


Kan du lade mobiltelefonen din, kan du lade bilen din.

Mange forbinder det å være miljøvennlig med å være en kaffelattedrikkende og drøvtyggende hipster fra Grünerløkka. Er det egentlig sånn?

Når jeg snakker med venner og kjente ute på bygda, er det mange som har en oppfatning av at du må bo i byen for å kunne foreta deg noe som helst som ligner på miljøvennlighet, men man trenger ikke bo innenfor Ring 3 i Oslo for å være klimavennlig.

Snarere tvert i mot.

Ja, det er ofte bedre kollektivtilbud i byen. Bor man langt vekk fra et sentrum, er man veldig ofte avhengig av bil. Det betyr ikke at man trenger å kjøre fossilbil. Hvorfor er det så mange utenfor Oslo som mener at det bare er folk i Bærum som kjører elbil, og at det er umulig å gjøre det der de bor?

Med unntak av dem som pendler veldig langt i enkelte deler av Finnmark, så kan de aller fleste av oss kjøre elbil.

Vi har strøm også på bygda. Kan du lade mobiltelefonen din, kan du lade bilen din. Jeg pendler 150 kilometer til og fra gården hjemme og til jobb, og bruker ofte elbil, når det ikke passer å ta toget. Det går helt fint, og jeg sparer enorme summer i bensinutgifter.

I byen bor mange i forholdsvis små leiligheter. Ute på bygda har vi litt mer armslag både inne og ute, noe som gjør at vi ofte også bruker mer strøm. Nå er jo det meste av strømmen i Norge ren, siden generasjonene før oss var kloke og bygget ut vannkraft i store deler av landet.

I Vestfold bygger vi nå Norges aller første «plusshus»-skole, Horten vgs. En stor og vakker skole i tre, som skal produsere mer strøm enn den bruker. Ikke bare er den klimavennlig, byggingen av skolen skaper også en kompetanse lokalt, som gir oss et konkurransefortrinn i møte med nye krav hos både entreprenører og forbrukere, samtidig som vi skaper et marked for grønne løsninger.

Vestfold er også Norges solfylke. Ikke bare er det fylket med flest soldager i året, det er også fylket hvor solenergi satses mest på. Bor du i Vestfold får du investeringsstøtte om du satser på fornybar energi, både om du er privatperson eller om du driver næring. Og det virker, i Vestfold legges det solcellepaneler på mange tak, også låvetak i samarbeid med Bondelaget.

Men dette skjer flere steder på bygda. Helge på Alhaug gård på Hedmarken bruker den skrinneste jorda si til å sette opp en egen solcellepark som dekker nesten hele strømforbruket på gården hans. Den lokale smeden sveiser i disse dager opp anlegget, og sauene på gården kommer til å beite på gresset i solparken.

Å utnytte ressurser effektivt er kjernen i fremtidens økonomi. På bygda har det alltid vært viktige prinsipper. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Mange av jordens ressurser vil det kunne oppstå knapphet på i fremtiden. Derfor er det viktig at vi utnytter dem best mulig – og gjerne flere ganger.

Hos GreVe Biogass på Rygg gjør de det. De samler matavfall fra husholdninger fra Kragerø i Telemark, gjennom Vestfold og Buskerud, helt til Asker i Akershus. Sammen med husdyravfall samlet inn i samarbeid med gårbrukere i distriktet, produseres det biogass som driver blant annet skolebussene. Kumøkk hjelper klimaet.

På Skogn i Nord-Trøndelag bygges Biokraft i samarbeid med Norske Skog. Det blir verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass. Avfall fra fiskeopdrett og skogbruk er blant det som brukes, og det gir miljøvennlig gjødsel til landbruket, samtidig som det kutter utslipp i transportsektoren.

Dette er kun noen få eksempler – de fleste av dem milevis fra nærmeste kaffelattedrikkende hipster. Det er i distriktene disse tingene skjer.

Ikke på de nedsnødde «gatekontorene» innenfor Ring 3.

Facebook Comments